Han hadde en plan for kvelden, fortalte han; Hvordan ble jeg fotograf, og hvorfor og hvordan fotograferer jeg? Han satte først opp dette; Prosessen, lokasjonen, aspect ratio (bildeformat) og bildebehandlingen. Han ville vise et utvalg av bilder fra inn- og utland, fortalte han. Det siste stedet var Dolomittene. Der hadde han vært på fototur for 2 uker siden.

Det hele begynte i 2013, fortalte han, med teleskop og stjerner. En reise i «nerde» land, sa han. Astrolandskap var det store i begynnelsen. Det utviklet seg etter hvert til landskapsfotografering. Astro utfordrer han ikke så mye lenger. Bildene han nå tar er blitt det viktigste, og foto får han ut i naturen. Han ønsker å formidle noe med bildene sine, en stemning, kanskje et øyeblikk.

Han gikk tilbake til oppsettet sitt; Prosessen/Planleggingsfasen – inspirasjon fra andre, lese om land og kulturer. Lokasjonen – går rundt, bruker god tid på stedet, finne komposisjonen og komponere bildet. Bildeformatet – tar bilder ofte i annet format enn det vanlige 2:3, f.eks. 4:5 og 16:9. Han er også blitt mer og mer glad i svart/hvitt bilder, sa han. Etterbehandling/redigering – han bruker mindre og mindre tid på dette, påstod han. Har han tatt f.eks. 15 000 bilder, blir det sortert ned til ca. 300. Deretter bruker han ca. 10 -15 minutter på hvert enkelt av de få bildene han virkelig skal bruke. Han syntes det var kjedelig å jobbe på PC, fortalte han. Det var fotograferingen som var gøy.

Deretter begynte han å vise bilder; Måne og fyr fra Flekkerøy. Hans mest solgte bilde, fortalte han. Knuden fyr i Danmark. Komposisjonen, og kontrasten her er en utfordring. Men det skjer noe magisk når sola kommer opp, mente han om bildet. Han viste videre eksempler på etterbehandlinger – og viste bildene før og etter. Å framheve hovedmotivet var viktig for han.

For tiden jobbet han 50 prosent som lærer, fortalte han, fordi han nå også var begynt som fotoguide. Det gir han mulighet til å reise rundt, både med «This Way Photography Adventures» og «Lofoten Tours». Dette gjorde at han fikk besøkt mange flotte steder, og steder han dermed kunne vise oss. Bl.a. Toscana 2023 – i vårblomstringen med valmuer - sypresser på rekke og rad - ensomt tre i tåka, og solnedgang med hus rammet inn av to sypresser. Flotte bilder.

Island september 2023; Isfjell med fugl – foss i elva, vidvinkelmotiv. I fossebilder likte han å bruke kort lukkertid for å få fram teksturen. Han elsket Island og landskapet der, sa han, og anbefalte å kjøre rundt omkring oppe i høylandet. Der kunne han leke med linjer og farger. Han viste også nordlyset kombinert med en foss.

Madeira november 2023; Kalt Europas Hawai, fortalte han. Vi fikk se platanskogen – og den dramatiske kysten. Ved grønne motiver var Polafilter helt nødvendig for å fjerne uønskede reflekser, og for å få fram mettede farger, mente han. Vi fikk også se spektakulære bilder av døde trær i fjellene, 1800 meter o.h., og til og med over skyene.

Lofoten og Senja, 2024; Han prøver ofte på å få til minimalistiske bilder etter hvert, fortalte han. Vi fikk se bilder av is og blå sjø. Han hadde også kommet inn i en svart/hvitt fase. Han kunne ikke alltid fortelle eksakt hvor bildet var tatt. Det var ikke så nøye på hva stedet het, bare lokasjonen var bra, sa han.

Dolomittene, oktober 2024; Her fikk vi se fargerike bilder i flott lys. Hytte i silhuett med fjell i bakgrunnen – lerketre med gule blader i motlys – flott dal med lys som flommet inn – regnbuer – fjell som stikker opp over tåka og et lite tre i silhuett i fjellsiden med lys nede i dalen. Flotte stemninger som er elegant skildret av fotografen. Han fortalte at han og reisefølget av og til måtte kjøre forbi attraktive motiver fordi de måtte rekke frokoster o.l. ifølge oppsatt program.

Når det gjaldt utstyret han brukte, var det nokså standard, og ikke noe spesielt dyrt og flott. Han mente det var godt nok, iallfall godt nok til hans bruk. Et krav var at han ville ha det så lett som mulig. Det gjordet det mer komfortabelt ute i feltet, mente han.

I det sist bildet han viste, mente noen av vår medlemmer at de så flere abstrakte figurer tre fram. Han bemerket at det fant også stadig hans datter i bildene hans, men han selv kunne sjelden finne de, sa han.

Til slutt ble han takket av vår leder for det flotte bildeforedraget, og fikk en stor applaus fra våre imponerte medlemmer. Dette var en inspirasjon og fin opplevelse i høstmørket.

Etter dette var det kaffe, vafler og prat rundt bordene. Leder kunne samtidig opplyse om at til den kommende Naturfotofestivalen i Ski, var det nå lurt å kunne sikre seg «Early bird» billetter hvis en hadde tenkt seg dit.

Deretter ble alle de deltagende bildene i vår fjerde Kvartalbildekonkurranse, med tema «Komplementærfarger», vist på skjermen anonymt. De som var til stede av fotografene bak bildene kunne komme med kommentarer. Resultatet av konkurransen blir presentert på vårt års- og julemøte onsdag 11. desember.

Vi ønsker alle vel møtt der, og takker alle for en fin fotokveld.
Sej

Han startet med å si at han ville vise bildene ett og ett, og ikke som overtoning. Videre fortalte han at mange av bildene var tatt på heia på Gautestad der han har hytte. Området ligger mellom 600 – 700 m o.h. Han begynte med å vise vinterbilder der trærne hadde frosset til figurer etter lag på lag med is og snø. Komposisjonen i bildet var svært viktig, mente han. Men det gjaldt å bevege seg seint og ikke gå i veien for seg selv, sa han, og forklarte med det at det var ergerlig å oppdage at han hadde ødelagt motivet med sine egne fotspor. Ofte valgte han truger framfor ski, fortalte han.

Han brukte mye fototid på fugl – og da brukte han gjerne kamuflasje. Hare var det også bra med. Det kunne skyldes alle hyttene som hadde verandaer med skjulesteder under, mente han. Til både fugler og hare hadde han fóringsautomater ved hytta. Men fuglene var også ivrige til å hakke i toppene på de is- og snødekte trærne, så noe mat måtte de finne også her, mente han. En hare fotografert i motlys ble tatt ved hjelp av led-lys og havrekorn som lokkemiddel.

Han viste oss en rekke flotte fuglebilder; Bl.a. av toppmeis, blåmeis, dompap, gråsisik, gråtrost og ikke minst en spillegal tiur. Den satt rett utenfor hytta. Det er litt spesielt i et hyttefelt, mente han. Ellers var han på tiurleik om våren, noe han syntes var gøy. Oftest bra med tiur, men det kunne variere, sa han. Bilder av haukugle, furukorsnebb, rugder og flaggspett fikk vi også se.

Landskap var også noe han var opptatt av. Han hadde faste utsiktspunkter som han besøkte ofte, og til ulike årstider og værforhold. Morgenlyset, det blå lyset, varer en kort stund, da er det greit å være kjent og ha motivet klart på forhånd, mente han. Han fortalte han hadde et prosjekt i et dalføre med en liten foss. Herfra viste han oss mange flotte bilder, bl.a. dobbelteksponering av dekorative gule bregner, sommerfugl og gammel skog, elg gjemt bak stammer og blader, og orkidéer i myra. Han fortalte han brukte stativ på slike motiver. Vi fikk også se virvel med is i en bekk, og utsikt med blåner i gul bakgrunn. Og soloppgang over Jomåsknutene.

Det var blitt mye master rundt på de forskjellige toppene nå, mente han. Dette var jo ikke ønskelig å få med i natur- og landskapsbilder. Han fortalte han likte seg godt i september når det kunne være både tåke og nok lys. Da var f.eks. tåke, vann og stille speilinger interessant. Han viste oss noen slike bilder.

Ellers fikk vi se bilder tatt med bevegelse med kamera, såkalte ICM-bilder. Alt blir gjort med kamera - i ett bilde. Vi fikk se bilder bl.a. fra Jotunheimen, Alnes fyr, Flekkerøy, og Lista. Han forklarte han brukte lang lukkertid, lav ISO, og liten blender. Teknikken var å holde kamera stille der en ønsket at motivet skulle være skarpt, og deretter bevege kamera rundt. Dette måtte en regne med å gjøre flere ganger, helt til en fikk et bilde slik en ønsket. Godt en ikke lenger bruker film, bemerket han tørt.

Vi fikk også se nordlysbilder. Her brukte han full åpning og 2-3 sekunders lukkertid. Han var også stolt over at han kom over et Fossekallreier. Bare han som så det ved stien, fortalte han, og 3 unger fikk han se kom ut etter tur. Ellers et fint bilde fra Dovre med det første snøfallet.

Han var særlig glad for et bilde tatt av en elgokse på ei myr i snøvær. Han dristet seg til å sette ned lukkertiden for bedre å få fram snøfillene, samtidig som han håpet at elgoksen likevel ble skarp nok. Han lyktes godt med det, det ble et bilde han var særs fornøyd med, fortalte han. Han viste også et tre i mørket i snøvær, tatt med blitz for å fram snøfillene. Da var det viktig med et lite tak foran kamera, slik at snøfillene ikke kom for nærme linsen og dermed ble for store på bildet. En bør også bruke manuell avstandsinnstilling i slike tilfeller, tilføyde han.

Til slutt viste han oss dronebilder. Her blir lyset litt annerledes og mange nye former og figurer kan framkomme. Fotografering med droner har fordel ved solopp- og solnedganger, mente han. Da kan en heve eller senke dronen helt til en får lyset der en vil ha det, forklarte han. Han syntes dronefotografering er en gøyal måte å oppdage landskapet på, ofte med abstrakte former og figurer som resultat. Ulempen er at dronen har et lite batteri. Om vinteren varer det bare ca. 5 minutter. Det siste dronebildet han viste forestilte Donald Trump!?

Han fikk en varm applaus fra våre medlemmer, og vår leder Anne takket ham og overrakte en gave fra klubben.

Etterpå var det mange som bemerket den flotte stemningen han fikk fram i sine naturbilder. Han fortalte at da han tidligere kun var interessert i dyrefoto, så gikk han bare forbi andre motiver. Derfor var han nå glad for å kunne variere og ta alle naturmotiver. Han var også glad i ICM-teknikken. Da kunne han være kreativ og få fram det uttrykket i bildet han ønsket. Han var glad i stemninger i bildene og intensjonen var å gjøre bildene så fine som mulig. Han brukte kun Lightroom. Han var likevel nøye på at ved konkurranser med tema natur måtte en holde seg til reglene, og da måtte en begrense redigeringen av bildene.

Etter at vår gjest hadde forlatt lokalet, viste vår leder en del bilder, bl.a. konsertbilder fra Skalldyrfestivalen.

Helt til slutt minnet Laila i KU om at fristen for levering av bilder til vår siste kvartalskonkurranse med tema «Komplementærfarger» var 31. oktober. Hun ville også gjerne ha forslag til tema for våre konkurranser i 2025. Og leder Anne ville gjerne ha forslag til program.
Sej

Per Ivar Jahnsen sa videre at det skulle opprettes en utsmykkingskomité som ville få 5 millioner kroner til rådighet. Han var tett på de som skulle sitte i komitéen, fortalte han, og ville gi oss beskjed når komitéen var i gang.

Fotoklubben ønsker jo å være aktuell her, og i den forbindelse fortalte Magne om en lignende situasjon i Farsund. Der hadde fotografier hatt stor suksess som utsmykking. Magne fikk gitt han en kontaktperson. Fotoklubben kan gjerne samarbeide med utsmykkingskomitéen om motivvalg o.l. hvis det er ønskelig. Leder takket til slutt Per Ivar Jahnsen for at han kom til fotoklubben og fortalte om det nye Helsehuset.

Deretter gikk leder over til vise litt om hvordan en kunne lage bildepresentasjoner. Hun trakk fram tre program som kunne være aktuelle: Clipchamp, Movavi og Powerpoint. De to første var gratis og var enkle å bruke mente hun. Hun viste oss eksempler ved å legge inn bilder og laste ned musikk. En side en kunne hente musikk fra var «Epidemic sound». Leder holdt Movavi som en favoritt. Hun viste også eksempler på bildepresentasjoner i Powerpoint. Skal en vise mange bilder er slike presentasjoner en måte å vise bilder på som går fortere, sa hun.

Det ble også tid til å vise litt om PechaKucha. Det er en liten presentasjon av 20 bilder som varer inntil 20 sekunder hver. Første fotoklubbmøtet på nyåret, 8. januar, er det meningen at flest mulig skal vise en slik PechaKucha. Leder viste også en undervannsfilm med levende bilder.

Til slutt ble det livlig prat rundt bordene. En film «Hilsen fra naturen» ble nevnt som verdt å se. Det ble diskutert rensing av kamera/bildebrikke, det ble vist diverse kamerautstyr, objektiver, bæreseler på skjermen, og vi fikk se praktfulle Nordlysbilder. Og ikke minst en morsom fisheyevideo tatt på Lista.

Vi takker igjen alle for en lærerik og fin fotokveld!
Sej

Først opplyste nestleder om en mulighet for klubbens medlemmer til å bli julekortfotograf under tenning av julegrana i Søgne lørdag 30. november. Henvendelsen kom fra arrangøren XO-pub som stod for julemarked og barnebingo. Interesserte kan henvende seg til Jorun Rinde Rosland på tlf. 91199693. Deretter kunne Odd Magne opplyse om at Per Ivar Jahnsen, som forrige gang var forhindret, nå kunne komme på neste klubbmøte 16. oktober og fortelle om Helsehuset.

Denne kvelden var medlemmene utfordret på å ta med bilder med uforløst potensiale. Bilder du liker, men som kan gjøres enda bedre. Da kan kanskje andre medlemmer hjelpe og gi tips om «problembildet» ditt. Bildene kunne gjerne lastes opp i Billedgalleriet rett før møtet.

Et par stykker hadde gjort dette, men først ute var Torstein som via sin Mac viste noen av sine bilder. Her demonstrerte han i Lightroom hva som kunne gjøres med bildene, f.eks fjerning av støy, flekker, endre bakgrunn osv. Medlemmene kom også ivrig med forslag til endringer som Torstein deretter prøvde ut. Til sist ble bildene som var innlagt på Billedgalleriet gjenstand for noe av det samme.

Deretter var det Månedens bilde med tema «Skygger» som stod for tur. Det skulle vise seg at gjennomgangen av de fjorten bildene mye kom til å dreie seg om hva definisjonen på skygger er. I noen av bildene var det tydelige silhuetter som dannet «skyggen», altså det mørke partiet i bildet. Noen mente en måtte skille strengt mellom dette og ikke kalle en silhuett for skygge. Andre bilder fikk også kritikk fordi skyggen/skyggene ikke var særlig fremtredende i bildet selv om bildet egentlig var bra. Fokuset, fortellingen i bildet, hadde lite med skygger å gjøre. Det skal bli spennende å se hva juryen kommer fram til.

Etter denne diskusjonen ble det nevnt at det kanskje bør snakkes litt rundt temaene til konkurransene på forhånd, slik at det blir en felles forståelse om hva som menes og fortolkningen av temaet? Vi avsluttet dermed kvelden med å diskutere den forestående KB runde 4, med tema «Komplementærfarger». Her kom vi vel fram til at også andre farger kunne være med i bildet, men hva som var hovedmotivet, komplementærfargene, måtte det ikke være tvil om, det måtte være i fokus i bildet.

Dermed var også denne kvelden slutt. Vi takker alle som møtte fram og særlig Torstein som via sin medbrakte Mac fikk vist bildene våre på storskjermen.
Sej

Deretter gikk leder over til å dele de frammøtte i fire grupper som skulle ta for seg hver sin del av de deltagende bildene i vår tredje runde av Kvartalsbildene (KB) med tema «Tre/trær». Våre gamle stemmesedler ble delt ut der det også stod noen kriterier til hjelp for vurdering av bildene. Dermed gikk «juryene» entusiastisk i gang med sitt vanskelige, men også morsomme og lærerike, arbeide.

Etterpå fikk leder gruppene til å fortelle litt om sine vurderinger og om ris og ros til bildene, noe som også utløste videre kommentarer, ikke minst fra fotografene bak bildene, men alt i en gemyttlig tone.

Etter litt kaffe og noe å bite i, satte Helene i Konkurranseutvalget (KU) i gang offentliggjøringen av hva juryen fra Tverrlandet fotoklubb hadde kommet fram til. Det var jo spennende å høre deres vurderinger i forhold til det vi selv nettopp hadde vurdert om egne bilder.

Helene begynte som vanlig med de «Antatte» bildene, som det var 8 stykker av, deretter med bildene som fikk «Hederlig omtale», disse telte 7 stykker, og til sist medaljebildene. Her var det to bronsevinnere; Elisabeth med bildet «Skogens magi» og Stephanie med bildet «Tilbake til naturen». Sølvmedaljen gikk til Tove med bildet «Trær med snø». Pussig nok hadde juryen denne gangen valgt å dele ut to gullmedaljer. Den ene gikk til Marianne med bildet «Rimfrostens kunstverk» og den andre til Maria med bildet «Former». Vi gratulerer alle vinnerne! Hele resultatlista og alle bildene finner du her på vår hjemmeside.

Etter dette fortalte Helene litt om hvordan KU arbeidet når de var jury for andre fotoklubber. De var seg sitt ansvar bevisst og hadde et grundig arbeid med bildene, framholdt hun. De hadde satt dette arbeidet i system, slik at de ikke utelot eller glemte noe, men også slik at det ble enklere og bedre for dem selv. Vi takker Helene og KU for det viktige arbeidet de gjør for klubben vår.

Helt til slutt tok Torstein ordet og siterte litt fra NSFF sine konkurranseregler med hensyn til AI. Dette er jo ganske nytt for alle og noe vi sikkert må ta stilling til når vi framover skal «lage» våre konkurransebilder.

Vi takker alle frammøtte for en lærerik bildekveld.
Sej

Men det skulle bli litt annerledes enn vi hadde trodd. I stedet for å marsjere ned til bygatene, ble vi værende på Uranienborg og fikk en leksjon i Mandals historie vi sent vil glemme. En sprudlende, humørfylt og munnrapp guide tok oss med på historien helt fra byens spede begynnelse og opp til våre dager. Våre kameraer fikk stort sett hvile mens vi lyttet til denne utrolige fortellingen.

Vi fikk høre om der elv møter hav, den unike skjærgården, den første bosettingen, og handelen som etter hvert vokste fram; Fiske, trelast, skipsfart og skipsbygging, og ikke minst kampen mot Kristiansand for å bli kjøpstad.

Han fortalte om Mandals mest kjente personer og steder opp gjennom historien, og om konger og menigmann; Bl.a. om Tørres Christensen Nedenes (kongen av Mandal), Lord Salvesen, Lars O. Rølland og Kjell Askildsen. Vi fikk høre om Risøbank, Furulunden (og dens far Giert Giertsen), Kleven, Mandal kirke og om mye, mye mer. Til slutt tok han for seg Mandals unike stammespråk «Smoi». Det var særlig i bruk under krigsårene for å lure tyskerne, fortalte han.

Endre fikk stor applaus etter denne speedversjonen av Mandals historie. Og nede på restauranten Smoi var han ikke snauere enn at han arrangerte «eksamen» for å sjekke at vi ikke hadde sovet i timen. Vi takker Endre igjen for denne fine seansen for Mandal fotoklubb.
Sej

Anne tok oss først med på en rundtur i hagen. Her var det mye en kunne prøve seg på med kamera. Syrinhortensia og georginer var noe av det første en la merke til av blomster. Også bær, for eksempel rognebær, var fristende motiver for kameraet. Og kanskje også insekter og fugl. Litt lav sol denne augustkvelden gjorde det også mulig å få baklys på gjennomskinnelige motiver som blader og kronblader.

En liten nyplanting fortalte Anne at hun var spent på og ventet seg mye av. Det var en plante i erteblomstfamilien med det latinske navnet Cercis canadensis og med sortsnavn ‘Forest Pansy’. Planten er lite herdig hos oss, men kan bli et lite tre. Det har mørke, glinsende blad og får tidlig på våren rikholdige mengder med lysrosa blomster etterfulgt av belger. Ifølge litteraturen kommer planten fra det østlige USA, der den vokser i fuktige, flodaktige skoger. Vi får håpe den derfor vil trives godt hos Anne, siden hun fortalte at grunnvannet står ganske høyt i hagen hennes.

Etter rundturen i hagen med Anne, tok deltakerne seg på egen hånd tilbake til planter de gjerne ville utforske nærmere og se om det gikk an å få til noen gode bilder. Erfaringsmessig blir det mye prøving og feiling i denne jakten, men når en til slutt får et bilde en er fornøyd med, er det verdt slitet, og alt er bare gøy. Det var nok makroobjektivet som ble benyttet mest denne kvelden.

Etter denne fotoøkta inviterte Anne på kaffe og sjokoladekake i hagen. Det smakte deilig, og praten gikk livlig blant deltakerne om sikkert både fotoopplevelser og annet siden sist fotoklubben var samlet. Du kan se noen bilderesultater fra kvelden i vårt Billedgalleri, og vi kan jo håpe på enda flere framover. Kommenter gjerne bildene, det vet vi fotografene verdsetter. Samtidig gjør det også vårt Billedgalleri mer attraktivt.

Vi takker Anne for hennes store gjestfrihet og for en fin fotokveld i hennes innholdsrike hage.
Sej

Hovedprogrammet denne kvelden var portfolio. Medlemmene var oppfordret til å ta med sine 20 beste bilder så langt i 2024, få de vurdert av andre medlemmer, og til slutt å få de redusert til de 10 beste. Leder delte deltakerne inn i grupper på 3 til 4 medlemmer. Det ble mye summing og god stemning å høre rundt fra gruppene mens de jobbet med saken. Erfaringsmessig lærer vi masse av en slik øvelse.

Sammen med vafler, kaffe og syltetøy (takk til Filip), satte Helene fra KU i gang med å avsløre resultatet fra MB fra mai med tema «Monokrom». Medlemmene hadde denne gangen selv vært jury. Hun begynte nedenfra på lista, og på 3. plass kom Anne med bildet «Prehistoric?», på 2. plass kom Stephanie med bildet «A mothers love», og på 1. plass kom Marianne med bildet «Blikket». Vi gratulerer vinnerne! Hele lista og alle bildene finner du her på vår hjemmeside.

Deretter gikk Helene over til å presentere poengstillingen i «Årets Fotograf» for første halvår 2024. Det er som kjent poengene fra våre konkurranser KB og MB som teller her. Det var hard konkurranse i toppen, fortalte hun, og begynte på listen nedenfra. Det viste seg at 3. plassen var delt mellom Ramon og Leiv Arne med 15 poeng hver, på 2. plassen kom Laila med 16 poeng, og helt i toppen, 1. plassen, kom Anne med 17 poeng. Vi gratulerer alle så langt i konkurransen! Hele lista finner du på Tavla.

Etter dette ble de 10 beste bildene til hver fotograf som var plukket ut av gruppene presentert. Det var mange sterke bilder som kan gjøre det bra i mange konkurranser. Det var dessuten et variert utvalg og stort spenn i motivene; Natur, landskap, dyr, fugler, insekter, mennesker og nærbilder/detaljer. Dette kan klubben være stolt av. Vi takker alle som deltok for en fin kveld!
Sej

Det var et imponerende og spesielt landskap som ventet oss. Arkitekturen var storslått, det var høyt opp til de avkuttede silorørene. På den ene veggen rullet bilder fra den gangen den opprinnelige kornsiloen ble bygget. Det var et godt førsteinntrykk vi fikk av Kunstsilo.

Noe av det første som tiltrakk vår oppmerksomhet, var den lange flotte vindeltrappen opp gjennom etasjene, Her prøvde de fleste seg på å få til slike «sneglehusliknende» bilder, enten ovenfra eller nedenfra. Det var også en fantastisk utsikt/oversikt ned mot grunnplanet ettersom vi kom opp i høyden.

Ellers var det spennende å se gjennom utstillingene i 2., 3., og 4. etasje. Den moderne kunsten er ofte farge- og formrik, og innbyr til å kunne lage gode komposisjoner når vi selv skulle ta bilder fra utstillingsrommene. Det kan nok hende at de fleste var mest opptatt av dette, slik at de må ta en tur igjen for virkelig å se på kunsten.

Etter nesten to timer med kunst/fotografering, ruslet de fleste til restauranten Amigos like i nærheten der det var bestilt bord til oss. Det smakte godt med mat og drikke og samtalene gikk livlig om det vi nettopp hadde opplevd i Kunstsilo.

Planen var å gå tilbake til Kunstsilo for en siste fotoøkt, men siden vi måtte vente så lenge før maten vi bestilte var på bordet, var klokken blitt faretruende nær Kunstsilos stengetid. Derfor ble planen droppet og vi beveget oss i stedet mot der bilene var parkert og satte kursen igjen mot Mandal.

Vi takker alle for en fin kunst- og fotoopplevelse, og håper å se noen av bildene i vårt Billedgalleri.
Sej

Det ble også en runde på hva komplimentærfarger egentlig er. Det ble vist bilder fra nettet som ga gode illustrasjoner på dette. Kort fortalt er det de fargene som står mot hverandre i fargesirkelen som blir kalt komplimentærfarger. For primærfargene gul, rød og blå blir komplimenærfargene da henholdsvis fiolett, grønn og oransje. På fargesirkelen kan en dermed finne ubegrensede mengder med komplimentærfarger.

En diskusjon ble det også om hvor mange komplimentærfarger en kunne ha med i et bilde til konkurransen vår. Konklusjonen ble vel at det enkleste var å ta med ett sett (to farger), mange farger kan lett bli mye rot. Det bør i alle fall ikke være tvil om hva som er motivet, altså komplimentærfargene, hvis også andre farger er med.

Vi delte oss også i inne- og ute grupper denne varme fine maikvelden, i jakten på komplimentærfargene. De fleste i utegruppen vandret nok i nærmiljøet rundt Idrettsparken, ned mot sjøen, båthusene og Furulunden. Den lave kveldssola ga muligheter for motlysbilder, silhuetter, og lys gjennom nytt lysegrønt tandert bladverk. Men så gjaldt det jo å finne komplimentærfargene til dette da!

Vel inne samlet i klubbhuset igjen, gikk Ramon i KU etter hvert i gang med å presentere resultatet fra vår siste KB konkurranse med tema «Vann – format 4x5/5x4». Totalt 64 bilder fra 17 medlemmer deltok. Drammen FK hadde vært jury for oss. Ramon startet som vanlig med de Antatte bildene, som det var 11 stykker av. Hederlig omtale gikk til 6 av bildene. Bronseplassen ble erobret av Torstein med bildet «Overrasket skarv», sølvplassen gikk til Kjersti med bildet «Refleksjon» og helt til topps, gullplassen, inntok Anne med sitt flotte fuglebilde «Going under». Vi gratulerer vinnerne! Ramon leste juryens kommentarer både til de premierte og hederlige omtalte bildene, og også juryens generelle kommentarer. Vi viser ellers til hele premielista og alle bildene her på vår hjemmeside.

Dermed var nok en innholdsrik fotoklubbkveld over i Mandal fotoklubb. Vi takker alle medlemmene deltok.
Sej

Laila fortalte at de først kjørte bil både vel og lenge på stadig dårligere vei før de kom fram til bestemmelsesstedet. Et av de første bildene hun viste, var et fargerikt silhuettbilde av det vakre fikentreet kalt «The Oltepesi Tree». Det var tatt om morgenen, og hun fortalte at de likte å stå opp tidlig for å oppleve øyeblikkene når naturen våkner. Det er helt fantastisk, sa hun. Vi fikk se flere slike bilder, og hun viste også en liten filmsnutt som bl.a. viste teltleiren.

Ellers fikk vi se flotte bilder av de mange dyrene som holdt til i parken de besøkte; Buskelefanter, løver, sebraer, sjiraffer, geparder, hyener, topiantiloper og en servalkatt for å nevne noen. De kjørte rundt i bil med masaisjåfør, fortalte hun. Av og til når de skulle krysse elver, kunne det være tøffe forhold, i alle fall ut ifra bildene å bedømme. Og med flodhester i vannet var det vel ikke mindre spennende. Men vi fikk også se at deltakerne kunne roe seg ned med hyggelige lunsjer arrangert på panseret til bilene.

Vi vet at Laila er glad i katter, og høydepunktet var kanskje bildene hun viste av to søte leopardbabyer liggende sammen med sin leopardmor. To i kullet var ikke så vanlig, fortalte hun. Hun kunne gjerne tenke seg å komme tilbake med bare «kattebilder», sa hun til slutt med et smil. Mens vi venter, takker vi Laila så mye for bildeturen hun tok oss med på og alt hun fortalte denne kvelden.

Deretter var det Annes tur med bilder fra Galapagos, Charles Darwin øya. Anne hadde valgt et annet opplegg i sin visning. Bildene gikk i raskt tempo over skjermen, ledsaget av lyder fra miljøet som bildene stammet fra. Et morsomt og artig påfunn, men som også krevde sitt for å kunne henge med i svingene. Og hva var det vi fikk se bilder av? Kanskje lettere å prøve og ramse opp de få fugler/dyr som vi ikke fikk se? Det var nemlig et imponerende antall flotte bilder av utrolige mange fugler og dyr, mange som i alle fall referenten aldri hadde sett før, som Anne her hadde samlet og presenterte for oss. Det kunne ikke være mange arter som unngikk Annes kameralinse på denne turen.

Eksempler på det vi så, var skilpadder, sommerfugler, øgler, edderkopper, seler, pelikaner, fregattfugler og fugler med blå bein. Også fargerike planter. Anne viste også filmsnutter av sjøfugl som stupte om kapp ned i sjøen, det så nærmest ut som de lekte en slags utgave av «stolleken». Dessuten fikk vi en lang sekvens av undervannsfilming og et innblikk i livet der nede under vann. Vi takker Anne så mye for den rikholdig og mangfoldige bildemengden hun viste oss denne kvelden.

Til slutt var det bildediskusjon på Månedens bilde for mars, før resultatlista ble offentlig gjort. Dette er alltid lærerikt og nyttig. Også noen få andre bilder innlagt i vårt Billedgalleri ble gjenstand for kritiske blikk.

Helene i KU tok helt til slutt for seg resultatlista for MB med tema «Impresjonisme». Harstad FK hadde vært jury for oss. Det viste seg at Helene selv tok bronseplassen, Elisabeth sølvplassen og Laila tok gullplassen. Vi gratulerer vinnerne! Alle bildene og hele resultatlista finner du her på hjemmesiden.
Sej

Et hyggelig lokale med pent pyntede bord (Anne og Barbara) sto klare for å ta imot våre feststemte medlemmer som strømte på. Snart kunne leder Anne ønske alle velkommen og be gjestene gå til bords. Menyen var enten indrefilet av svin med soppstuing, grønnsaker og amadinepoteter, eller ovnsbakt fylt laks med grønnsaker og Sandefjordssmør. Desserten var hjemmelaget karamellpudding. Alt smakte fortreffelig, og praten gikk livlig rundt bordene.

Leder Anne holdt en flott festtale, og Steinar fortalte litt om starten av klubben og litt om hva som har skjedd det siste tiåret etter 40-års jubileumsfesten 15. november 2014 på Saltverket. Og i bakgrunnen på et stort lerret svirret gamle bilder fra livet i klubben, samlet sammen av Egil og Steinar.

Etter middagen fortsatte det sosiale samværet med mimring og mange historier fra det fotografiske livet til våre medlemmer, og sikkert også om mye annet. Festdeltakeren kunne også bla i permer med avisutklipp og bilder helt fra klubbens begynnelse, og se gjennom våre «Galleribilder» i Lindesnes avis. De første var på avisens bakside, og startet samme året avisen hadde lagt om til tabloid form i 2002. De siste galleribildene var over to sider i 2018/2019. Materialet var samlet av klubbens selvutnevnte arkivar.

Tiden går fort i godt selskap, og snart var det stengetid på Kastellet. Gjestene ruslet derfor etter hvert hver til sitt, forhåpentligvis gode og mette både på mat og hyggelig samvær. Vi gleder oss til fortsettelsen i Mandal fotoklubb, og takker alle for den flotte jubileumsfesten.
Sej

Blåveisen er ikke så utbredt her på Sørlandet som på Østlandet, men her i Skogen har den riktig funnet et godt sted hvor den virkelig trives tett i tett. I alle fall til nå. Det var et sjokk for alle der vi ankom langs den tidligere så idylliske skogsveien å se hvordan framskrittet kan gå fram. Veien var sprengt i stykker og belagt med grov stein og steinblokker for å kunne tåle store tømmerbiler. Heldigvis så det ut til, da vi kom fram til blåveisfeltet, at størsteparten av dette vil bli reddet da sprengningen vil fortsette på andre siden av veien. Vi håper i alle fall det beste for dette unike stedet.

Ved synet av de første blåveisene gikk våre fotoklubbmedlemmer straks i gang med fotograferingen. Vi hadde fryktet før avreise at blomstene kanskje hadde lukket seg på grunn av været, men det var heldigvis ikke tilfellet. Og det var rikt med blomster som vanlig.

Deltakerne spredte seg etter hvert rundt i terrenget for å finne de beste motivene, og noen fant et godt sted hvor de slo seg til.

Tiden går alltid fort når en fotograferer, og til slutt fant noen ut at det var på tide å trekke seg tilbake. Referenten var blant disse, så hvor lenge resten av følget ble på stedet vites i skrivende stund ikke.

Vi takker for en fin tur tross det litt kjølige og blåsende været. For mange mandalitter er det ikke riktig vår før en har vært på Skogen og sett blåveisene der. For vår del kan derfor våren nå bare komme.
Sej

Terje fortalte først litt om seg selv; Han hadde holdt på med foto i rundt 20 år, og var med, ikke bare i Arendal FK, men også i Homborsund FK og i Biofoto. Han holdt dessuten workshops. Til daglig var han terapeut ved poliklinikk i Arendal. Deretter satte han i gang med først å be om fullstendig mørklegging av lokalet. Plutselig var vi tilbake i lysbilde- og projektoralderen, der mørket var et must for å se bilder. Foredraget sitt hadde han kalt «Alt håp er ute – Opp og nedturer med Terje».

Det ble fort klart at det var vanskelig å finne «nedturer» i dette naturforedraget. Han hadde valgt å vise bilder fra de fire årstidene og startet med vinterbilder i sort/hvitt. Flotte lyse og duse bilder. Motivene var mange gjennom de fire årstidene. Vi fikk se rullesteinstrand på Tromøy, abstrakte bilder i sand, havbølger, vadefugler, for å nevne noe. Han var glad i duse farger og pastellfarger, fortalte han. Dessuten likte han Haikudikt som han krydret foredraget med flere ganger underveis. Også andre dikt, bl.a. av Tarjei Vesaas, ledsaget noen av bildene hans, som ytterlig forsterket bildeopplevelsen for tilhørerne.

Vi fikk se bilder fra mange steder, men han var likevel mest opptatt av bilder fra sitt nærmiljø. Her fant han alle motiver. Han likte å stå opp tidlig, gjerne midt på natta, for å være klar til det fine morgen lyset. Slike bilder med et sart, fint lys fikk vi se mange eksempler på. Men også bilder med lav kveldsol i landskapet og svart nattehimmel med stjerner som møtte skogen, var med. Han fortalte også at han likte «tomme» flater i bildene sine, og ikke minst var han glad i dis og tåke som kunne forsterke uttrykket han søkte.

Det vil føre for langt å ramse opp alle motivene han presenterte, men han var innom en lang rekke naturen og været kan by på; landskap, regn, snø, tåke, blomster, dyr, fugler og insekter - alt ledsaget av fine og forklarende kommentarer. Det ble en fin poetisk bildekveld vi vil huske lenge! Siste bilde han viste var av sin T-skjorte der oppfordringen var: «Sitt ikke inne når alt håp er ute». Til sist fikk han overrakt gave fra vår leder og stor takk og applaus fra forsamlingen.

Dermed var det klart for en fortjent kaffepause med tilhørende nydelig eplekake og is, fra Ramon, og kjeks fra Barbara. Vi takker så meget for denne gode serveringen.

Etter dette var det ny spenning. Kjersti i KU skulle presentere resultatet fra vår første Kvartalskonkurranse med tema «Minimalistisk». Hun begynte med å lese generelle kommentarer fra juryen i Farsund FK. Juryen var kanskje ikke helt enig i mange av våre medlemmers tolkning av hva minimalistisk bilder var, da de fortalte at hele 32 av de i alt 79 deltakende bildene røyk ut med én gang fordi de ikke var minimalistiske!?

Kjersti begynte som vanlig med de Antatte bildene. Her kom hele 12 bilder med. Bilder med Hederlig omtale var det 7 stykker av. På bronseplassen var det to som delte den, nemlig Leiv Arne og Magne. Også på sølvplassen var det to, Stephanie og igjen Leiv Arne. Og på gullplassen tronet Ramon, Vi gratulerer vinnerne og viser til resultatlista på Tavla og alle bildene her på vår hjemmeside.

Helt til slutt ville vår foredragsholder Terje Alveberg fortelle litt om hvordan han tenkte og gikk fram for å få tatt sine bilder. Her er noe av det referenten fikk med seg i kortformat:
High-key bilder; overeksponert, flest mulig lyse toner, minst mulig kontrast, lette og luftige, mer minimalistiske, bildene blir drømmeaktige.
Low- key bilder; Motsatte av det ovenfor, bildene blir mer dramatiske.
Tenk lys; tåke, dis, skummende vann, overskyet vær.
Minimalistisk; rolig, rent, ryddig, geometriske linjer, droppe farger, tomme flater.
Han viste deretter diverse eksempler på slike bilder.

Videre tenker han slik; Jeg går seint (f.eks. på ski), skal ingen steder, god tid, jeg fant – jeg fant, det jeg tenker på er motivet (90%) og omgivelsene (10%), må se meg rundt, bruker lite dobbeleksponering.
Tar bilder gjennom busker, grasstrå, for å få duse bilder.
Bildet må ikke bli utbrent, se på lyset, fugl i sitt miljø, planter i sitt miljø, stemninger i bildene, se bildene i sammenheng.

Ellers mente han det var fint å få laget noe håndfast ut av bildene, en bok f.eks. Dessuten – vær personlig, hva betyr bildene for meg? Hva er det jeg liker? Finn ut av det, sa han. Kanskje er det kunstfoto? For ham var det viktig å være ute i all slags vær. Da kan en få bilder i alle slags settinger, mente han. Nettopp dette fikk vi et synlig bevis på denne flotte fotokvelden, og Mandal fotoklubb ga foredragsholder til slutt en ny stor applaus.
Sej

Aller først ga Laila ordet til Ramon i KU. I forbindelse med siste MB konkurranse for januar, hadde det oppstått noen forviklinger med godkjenning av bilder. Det førte til at et bilde mistet poengene som samles til Årets fotograf. Ramon forklarte årsaken til dette. Vi ber derfor alle sjekke ut reglene for våre konkurranser dersom de er usikre før de leverer bildene sine. Lever også i god tid før fristen. Det er den enkelte fotograf, og ikke KU, som har ansvaret for at bildet oppfyller reglene som klubben har vedtatt.

Så var det over til bildestafetten. Hele 8 medlemmer hadde tatt utfordringen, de fleste med bildene på minnepinner som de overlot til Ramon som styrte bildefremvisningen. Først ut var superveteran Egil, som var med i klubbens aller første år i 1974. Det var ikke fugler og dyr han likte å fotografere, men mennesker, fortalte han. Også når de ikke visste at de ble fotografert, la han til med et smil. Han likte også litt morsomme bilder, situasjoner han så der og da. Ingen av bildene var planlagt, sa han. Han viste mange fine eksempler på slike bilder. Han likte også å gå tett på motivene. Til slutt viste han bilder av dører som han var fasinert av.

Neste ut i bildestafetten var Sara. Hun fortalt litt om seg selv, bl.a. at hun var grafisk designer, og hadde gått på fotoskole, og om hva hun brukte av fotoutstyr. Hun likte å ta naturbilder, dyrebilder og makrobilder. Hun viste oss et bredt utvalg av flotte bilder og motiver.

Deretter var det Stephanie sin tur. Hun hadde fotografert i 13 år, og var mest opptatt av landskap, makro, bryllupsbilder og dyre- og fuglebilder. Hun viste mange flotte eksempler, bl.a. bilder av makrellterner, toppmeis, men også bilder av gamle hus i Lofoten. Likevel, det var hunden til sønnen, som var det beste fotomotivet hennes, sa hun til slutt og viste bildeeksempeler.

Etter dette var det Tove som viste sine bilder. Det var mest mennesker hun tok bilder av, men hun viste også mye annet. Flotte bilder tett på insekter, Ålesund by, bilder fra Flåms banen, Aros museum i Århus, steinfigurer på Gotland og en hund med sutt!? Ellers så vi bevegelsesbilder av personer med langt hår i vann og en artig dobbelteksponering av Lindesnes fyrlinse.

Steinar hadde samlet noen bilder han hadde tatt opp gjennom årene for å vise hva han likte å fotografere. Han jaktet på bilder med linjer, farger, mønstre og gjerne litt morsomme motiver. Han håpet å kunne være på rett sted til rett tid når han var ute med kameraet. Ofte var enkle motiver det beste. Han mente også at titlene på bildene kunne være viktige, og viste eksempler på det.

Så var det Odd Magne sin tur. Han likte å ta naturbilder, og fortalte han etter hvert hadde blitt interessert i å ta fuglebilder. Han fortalte om dilemmaet når han var på tur ute med andre, at det ble liten tid til å få konsentrert seg om fotograferingen. Forsamlingen nikket gjenkjennende, og fortalte at løsningen var å bare ferdes med likesinnede. Han viste flotte bilder, bl. a, av en allé med bjørketrær, og bilder fra Korsika og Ålesund. Han likte å ta bilder av detaljer når han var ute og reiste, fortalte han. Til slutt viste han et flott fuglebilde han hadde redigert.

Laila fortalte hva hun likte å jobbe med når hun var inne i fotobobla. Natur, landskap og blomster var favoritter, forstod vi, men hun tar også bilde av mye annet. Hun har reist flere ganger til Afrika og tatt bilder av dyrelivet der. Særlig liker hun kattedyrene, fortale hun, noe hun beviste denne kvelden. Fra Kenya viste hun en flott bildeserie av hvorledes livet til et gepardpar artet seg. I tillegg fikk vi se flotte bilder fra USA, mektige fjellformasjoner og strender. Flotte bilder her hjemmefra fikk vi også se. Fra Sunnmørsalpene, Varangerhalvøya og til huset under Helleren og fine blomsterbilder.

Sist ut var Helene. Hun fortalte at hun likte å eksperimentere og leke seg litt i fotograferingen. Hun benyttet seg også av mobilen. På en flyreise hadde hun lekt seg litt og viste oss et artig bilde kalt «Boka i flyet». Et annet bilde het «Tresnitt». Hun viste også et flott ballettbilde tatt i Buen, og bilder fra Skjernøya. Hun avslørte også at hun likte gamle menn, de var fascinerende å fotografere, mente hun, og viste flotte bildeeksempler på dette.

Dermed var kveldens bildestafett over. Det var fint at så mange deltok og det var et utrolig stort, flott og varierende bildeomfang som ble vist. Vi takker så mye alle fotografene som deltok denne bildekvelden, og takker også Ramon som styrte bildefremvisningen. Vi ønsker vel møtt igjen til nytt medlemsmøte onsdag 6. mars.
Sej

Deretter ga hun ordet til Ramon i KU som skulle presentere resultatet fra årets første konkurranse, MB i januar. Han fortalte at det denne gangen hadde vært noen bilder som ikke oppfylte kravet til reglene, bl.a. om opptaksdato. Derfor ba han om at bildene burde leveres i god tid, slik at det er tid nok til å hjelpe den uheldige med eventuelle problemer før fristen går ut.

Ramon startet med å vise alle deltakende bilder, og de tilstedeværende fotografene kunne kommentere bildene sine. Deretter begynte han å avsløre nedenfra hvilke 6 bilder som hadde fått poeng og dermed også til slutt vinneren. Vinneren ble Arne Kvåle med bildet «Morn du, og godt nyttår», andreplassen fikk Leiv Arne Åkset med bildet «Målrettet kongeørn» sammen med bildet til Miroslaw Krajewski «Jenta i skogen». Tredjeplassen gikk til Marianne Posti Mykland med bildet "Fight in white". Vi gratulerer vinnerne og viser til bildene og hele resultatlista her på vår hjemmeside.

Så gikk vi over til redigering av bilder/tekniske utfordringer. Leder hadde bedt medlemmene melde inn i forkant hva de kunne tenke seg å lære mer om. Dermed var det igjen Ramon som startet opp med å fortelle og vise hvordan en bør stille inn/klargjøre kameraene. Moderne kameraer har et hav av muligheter, flere hundre innstillinger er ikke uvanlig. Bl.a. time zone og dato er viktig, sa han. Også landskap, portrett og action kunne stiles inn, for å nevne noe. At kamerasettingene var gjennomført, hadde en igjen for under fotograferingen, framholdt han. Vi takker Ramon for denne grundige innføringen i emnet.

Deretter gikk leder i gang med å vise noe hun kalte «Lommeguiden». Her var en hel del tips om lukker, blender osv., i det hele tatt hvordan stille kamera for mange ulike fotomotiver. Mange av knappene på kamera kunne omprogrammeres, fortalte hun, slik at de passet til den bestemte type fotomotiver en holdt på med, f.eks. fuglefotografering. Hun var også innom «fotostabling», eller «stacking», - som går ut på å legge flere bilder sammen. Helios var et flott program til å gjøre dette, sa hun. Leder ville sende «Lommeguiden» rundt til medlemmene via epost. Takk også til leder for denne nyttige tipsrunden.

Redigering av Raw-filer var neste post på programmet. Ramon tok for seg dette også. Han fortalte at et slikt bilde hadde ca. 8 ganger mer informasjon enn et Jpg-bilde. Små justeringer gikk an med Jpg-bilder, større redigeringer var derfor kun mulig med Raw-bilder. Han brukte programmet ON 1 Photo Raw og fortalte om dette. Han viste også grundig et eksempel på redigering av et av sine egne bilder. Takk igjen til Ramon for denne demonstrasjonen.

Leder fulgte deretter opp med å vise hvordan hun redigerte sine bilder. Også med et bilde fra en av klubbens medlemmer viste hun hvordan hun redigerte det via DxO Rawkonverteringsprogram i Lightroom. Dette var et «plug-in» program. Programmet Topas ble nevnt i samme forbindelse.

Helt til slutt viste Torstein hvordan han ved hjelp av Topas i Photoshop kunne fjerne støy på et flott fossekallbilde med ekstrem høy ISO. Også Magne viste et lignende eksempel på hvordan han gjorde det. Magne nevnte dessuten gratisprogrammet Snapseed til mobilen, som også kunne gjøre mange supre redigeringer på en enkel måte. Han har tidligere presentert det i klubben.

Med all denne overveldende tekniske informasjonen medlemmene fikk denne kvelden, og som her bare kan nevnes kort, ebbet møtet etter hvert ut, og alle dro forhåpentligvis fornøyde hjem hver til sitt med ny kunnskap. Vi takker alle for et interessant møte, og ønsker vel møtt igjen 21. februar.
Sej

Før kveldens foredragsholder slapp til, ble det en kort presentasjonsrunde på alle de frammøtte. Svært nyttig både for de nye og gamle medlemmene.

Så var det Ramons tur til å vise bilder og fortelle om områdene i Spania nær der han kom fra og kjente godt. Først fortalte han litt om seg selv og om sin fotointeresse. Områdene var helt i nord langs en fantastisk kyststripe som inneholdt en særegen geologi. Det ga seg utslag i utallige vakre klippeformasjoner som han hadde fotografert i all slags lys slik bare han kan det. Naturens underverk ble til fargerike, flotte naturbilder via hans blikk og kamera. Bildene ble også flott presentert, med ramme og passepartout. Det var nesten som å se bildene på en gallerivegg.

Områdene han hadde fotografert var i Santander og vestover til Asturias. Her var mye erodert kalkstein. Stativ var helt nødvendig, og mange av bildene var tatt med lang lukkertid. Var det skarp sol, mye lys, likte han best å ta sort/hvitt bilder, fortalte han. Når lyset skiftet, kunne det bli stor forskjell på bildene med bare få minutters mellomrom. Han viste også detaljbilder med farger og linjer i klippeformasjonene.

Han hadde også med en seksjon der han viste høstbilder med tåke i fjellene, bl.a. med en staselig kongelig jakthytte. Tåke var noe han likte godt å utnytte ved fotograferingen. Det ble nesten ikke kontrast og nesten ikke skygger, sa han. Dermed kom alle detaljer fram på bygningen han fotograferte. At tåken isolerte motivet fra bakgrunnen, var også en fordel, mente han.

I tillegg til flotte natur- og landskapsbilder, hadde han også med flotte fargerike bilder fra byen Oviedo i Asturias. Han hadde fotografert en tradisjonsrik «amerikansk» gatefolkefest med opptog og mange glade mennesker. Her var også keltisk kultur, så sekkepiper var innslag i toget. Et par morsomme bilder til slutt, viste hvordan innbyggerne effektivt ryddet bort restene fra feiringen.

Vi takker Ramon så mye for de mange flotte bildene han viste oss, og for alt han fortalte rundt dette.

Etter dette var det en kort men fortreffelig kaffepause med vafler og syltetøy som visstnok Filip hadde skaffet oss. Vi takker så meget!

Videre i programmet var det Impresjonisme som stod for tur. Dette er jo temaet for vår konkurranse MB i mars. Også her var det Ramon som skulle veilede oss litt om hva dette egentlig gikk ut på. Hva slags bilder kan vi forvente oss her? Ikke rart at mange er litt usikre om temaet.

Ramon hadde vært på nettet og hentet informasjon som han greit videreformidlet til oss. (Han har også lagt mye av dette på Tavla her på vår hjemmeside, så vi viser til dette). Impresjonisme kommer fra fransk og betyr «inntrykk». Denne kunstneriske bevegelsen begynte først hos malerne sent på 1800 tallet, og spredte seg videre til fotografiet. Det var det første inntrykket, øyeblikket og følelsen, fargene, som betydde noe. Naturen skulle skildres som en fargeopplevelse. Motivets innhold hadde mindre interesse, derfor behøvde ikke bildene være skarpe.

Ramon viste oss eksempler fra nettet på hvordan vi kunne bruke kameraet for å få fram «impresjonisme« i bildene våre. Kjent er det jo å bevege kamera; Små bevegelser, panorering, zooming – inn eller ut, rotering. Fotografere ting i bevegelse med lang lukkertid, dobbel- eller multieksponering. Eller blande to bilder, legge de sammen osv. Det siste var å gå med kamera rundt et tre mens en tok bilder, og så legge alle sammen til et bilde. Ganske kult! Ellers kan jo bruk av stor blender, som gir liten dybdeskarphet, benyttes til et eller annet. Konklusjonen er vel at nesten alt er lov, det finnes ingen regler.

Vi takker Ramon igjen så mye for denne innføringen i Impresjonismens bildeverden.

Siden det var så mange nye medlemmer til stede denne kvelden, viste leder Anne hvorledes en la bilder inn på vår hjemmeside; Til bildegalleriet og til konkurranser, og også til konkurransesiden til NSFF. Når andre klubber skal være jury for oss, må jo bildene også legges inn der. I forbindelse med konkurransen MB, ble det også litt debatt rundt reglene. Særlig for de nye medlemmene ble alt dette med innlevering og regler sikkert ganske forvirrende. En trøst er det at det ikke er så vanskelig. Vi oppfordrer derfor alle å gå inn på vår hjemmeside og lese reglene i ro og mak. Kontakt gjerne noen i styret og/eller konkurranseutvalget KU hvis noe likevel er uforståelig.

Så var også denne første møtekvelden i det nye året over. Vi takker alle for et godt møte, og ønsker alle vel møtt igjen onsdag 7. februar. Da skal vi hjelpe hverandre med tips og triks.
Sej

Det første ordstyrer Laila hadde på sakslista var årsmeldingen. Sekretær Steinar kommenterte en del av postene. Årsmeldingen ble godkjent. Regnskap, og budsjettet for 2024, ble kommentert av kasserer Ole Kristian. Begge deler ble godkjent.

Valgkomitéen bestod av Torstein og Ramon, og forslaget til styre for 2024 ble lagt fram av førstnevnte. Årsmøtet var enig i forslaget, og dermed kunne vi gratulere Anne som leder også i 2024. Hun fikk med seg gjenvalgte kasserer Ole Kristian og nyvalgte styremedlem Laila. Nestleder/sekretær Steinar og styremedlem Leiv Arne var ikke på valg. Kjersti ble valgt som nytt varamedlem. Varamedlem Sissel var ikke på valg. I valgkomitéen ble Elisabeth valgt som nytt medlem. Torstein var ikke på valg. Magne ble valgt som revisor for 1 år. Han erstatter Laila som gikk inn i styret. Vi ønsker alle lykke til i det nye året 2024, og takker samtidig de som nå gikk ut av sine verv.

Kontingenten ble økt med kr. 50. Det var ingen innkomne forslag til behandling på årsmøtet, og heller ingen forslag fra styret. Dermed kunne ordstyrer klubbe av det formelle årsmøtet.

Også denne gang hadde vi bestilt pizza, brus og kaffe til julemøte. Men fordi det kom så tidlig, ble det fortært under det formelle årsmøtet mens det ennå var varmt. Det smakte likevel like godt.

Da kunne vi gå over i det tradisjonelle julemøte. Først takket leder Anne med blomster de som nå gikk ut av styret, styremedlem Helene og varamedlem Elisabeth. Deretter var det overrekkelse av diplomer og Flaxlodd til vinnerne av de tre første plassene på våre fire Kvartalsbildekonkurranser gjennom året: Vinneren i første runde med tema «Kulturlandskap/Urban natur» var Miroslaw, i andre runde med tema «Kvadratisk bilde» var det Torstein, i tredje runde med tema «Monokrom» var det Elisabeth og i fjerde og siste runde med tema «Grønt» var det igjen Torstein. Vi gratulerer alle vinnerne! Bildene og resultatlistene ligger her på hjemmesiden.

Dermed var det klart for kveldens høydepunkt; Kåringen av Årets fotograf 2023 i Mandal fotoklubb. Det er poengene medlemmene har samlet gjennom året fra Månedens bilde- og Kvartalsbildekonkurransene som avgjør. Ramon i Konkurranseutvalget tok for seg sammenlagtlisten og begynte nedenfra på tiende plass. På bronseplassen kom Miroslaw med 25 poeng, sølvplassen inntok Elisabeth med 27 poeng, og på gullplassen tronet Torstein som så mange ganger før, med hele 43 poeng. En overlegen seier på siste runde slo «knock out» på konkurrentene. Dette sikret ham også vandrepokalen til odel og eie, da han nå har vunnet den fem ganger. Vi gratulerer Torstein så mye med den sterke prestasjonen! Vi gratulerer også vinnerne på sølv- og bronseplassen. Det vanket som vanlig diplomer til de heldige, og Flaxlodd til Årets fotograf.

Heder og ære var slett ikke slutt ennå denne kvelden. Leder hadde mottatt fra NSFF diverse plaketter i forskjellige valører, oppnådd i nasjonale og internasjonale fotokonkurranser. De som fikk var Anne, Elisabeth og Steinar.

Helt til slutt ble leder Anne overrasket med en påskjønnelse for sitt store engasjement og arbeid med klubbens flotte jubileumsutstilling som nå er oppe i Buen. På vegne av klubben overrakte nestleder en juledekorasjon og en fotobok som takk for hennes innsats.

Det ble også tid til litt «drodling» om saker og ting klubben kunne beskjeftige seg med i det nye året. Før vi gikk fra hverandre og hver til sitt, minnet Laila oss på at Konkurranseutvalget nå hadde lagt ut oversikt over det nye årets fotokonkurranser på vår hjemmeside.

Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul og vel møtt i det nye året!
Sej

Som sist gang delte leder oss i grupper med 3-4 i hver, hvor bildene som skulle være tatt i 2023, ca. 20 stykker fra hver deltaker, ble diskutert og analysert - av og til med mer eller mindre innblanding fra bildenes eierfotograf. Målet var å komme ned til 10 bilder som de mente var de beste denne fotografen hadde prestert. Denne kvelden var det 9 medlemmer som hadde tatt med seg bilder.

Etter denne seansen var det visning i plenum der alle fikk se hva som var valgt ut. Det ble en fin opplevelse med utrolig mange fine bilder fra dyktige fotografer, som har all grunn til å være stolte av bildene sine. At en slik portfolioutplukking er lærerik, er det ikke tvil om. Det var derfor enighet om å fortsette å ha dette på programmet av og til.

Etter litt fotoprat om diverse; Om kunngjøring av konkurranseresultatene på møtene, om samkjøring av møtedagene med andre fotoklubber, og om ta godt vare på nye medlemmer, (vi har fått 7 stykker hittil i år), så ble møtet avsluttet med at Torstein viste en videofilm fra åpningen av vår store jubileumsutstilling i Buen. Det ble et hyggelig gjensyn med det som skjedde forrige onsdag.

Vi minner til sist om årsmøtet onsdagen 13. desember kl. 1900 der vi håper at mange vil møte opp.
Sej

Vi var godt forberedt ned til den minste detalj, takket være vår dyktige leder Anne Noddeland, som har planlagt og utført en stor del av arbeidet. Hele 95 bilder fra 19 fotografer, som bidro med 5 bilder hver, var klare på veggen etter en iherdig innsats de siste dagene.

Anne og flere medlemmer møttes en time før åpningen der de sjekket at alt var på plass og foretok de siste forberedelsene. Velkomstdrikke og presentasjonshefter ble klargjort mens publikum begynte å strømme på, spente på å se på våre bilder.

Da Anne kunne ønske de frammøtte velkommen, var det godt over 100 personer i lokalet, veldig bra, syntes vi. Anne holdt en flott velkomsttale. Hun fortalte først litt om fotoklubben, og om at vi var glade for å kunne holde utstillingen her i Buen. Hun fortalte det var et stort spenn i tema i bildene, og framholdt videre den store gleden det er å ha foto som hobby. I fotoklubben inspirer vi hverandre, og bildene vi tar blir etter hvert minner. Husk også å ta bilder av de du er glad i, sa hun. Til slutt minnet hun om at bildene her kunne kjøpes.

Siden ordfører og varaordfører var av sted i Oslo, var det leder av Utvalg for oppvekst og kultur, Åse Lill Kimestad, som fikk æren av å åpne utstillingen. Hun gratulerte fotoklubben med utstillingen og syntes det var en fin gave til byen. Hun hadde lagt merke til de mange bildene vi hadde i avisene, og mente bilder vekker følelser. De mange naturbildene kan minne oss om å ta vare på naturen. Vi kan lære mye av dere og de flotte bildene her, sa hun og overrakte blomster fra kommunen til vår leder Anne. Anne takket så meget og ønsket alle en god titt på klubbens utstillingsbilder.

Det var også innslag av musikk på åpningen. To unge pianister fra Kulturskolen, Christine Kvanvig og Emanuel Storaker, spilte hvert sitt flotte musikkstykke på Buens nystemte flygel, og fikk stor applaus fra de frammøtte.

I løpet av åpningsseremonien ble det også gjort stas på et par av fotoklubbens medlemmer. Til stede var nemlig NSFFs regionkontakt for Agder, Tor Undhjem, medlem i Arendal FK. Han kunne overrekke NSFFs Hederstegn ANSFF (Artist Norsk Selskap For Fotografi) til Laila Buø og til Elisabeth Syvertsen for oppnådde 200 poeng i norgesmesterskap og nasjonale fotokonkurranser. Vi gratulerer!

Deretter var det hyggelig å mingle rundt på utstillingen, se på bilder, prate med andre fotointeresserte, også fra andre fotoklubber, og bare nyte stunden.

Vel blåst, Mandal fotoklubb! Dette ble en vellykket happening som vi kan leve lenge på. Stor takk til alle som gjorde dette mulig, og særlig til vår leder Anne. Noen bilder fra åpningen finner du et annet sted her på vår hjemmeside.

Fikk du ikke vært med på åpningen, så har du sjansen helt fram til og med 28. januar 2024 til å se bildene før utstillingen tas ned.
Sej

Først ut denne kvelden var Torstein med et flott orrhanebildespill ledsaget av effektfull musikk. Han fortalte han hadde vært med på en fototur et sted på vestsiden av Nesbyen. Det hadde vært en strabasiøs tur over en stor myr i truger med mye snø og kald vind. Overnattingen i en heller primitiv gapahuk var også en prøvelse. Han viste en videosnutt fra innsiden om forholdene, men tross alt var det bare blide personer å se der som gledet seg til fotograferingen. Deretter ville han ikke si så mye mer, og overlot til forsamlingen å nyte bildene i fred. Han fikk etterpå stor applaus som takk.

Etter dette var det fotograf Trine Nessler Wickmann fra Stavanger som fikk ordet. Hun var en allsidig fotograf som fotograferte konserter, sport, natur, bryllup og mye mer. Hun hadde bodd i Stavanger hele sitt liv, fortalte hun, men hadde vært mye i Marnardal. Helt fra tenårene hadde hun vært interessert i foto, men det var de siste 10 årene, og etter at hun sluttet i jobben, det riktig ble fart over det, sa hun. Hele 7 fotoutstillinger hadde hun hatt i Stavanger, og var selvsagt medlem i Stavanger FK. Gjennom den hadde hun hatt mange fotooppdrag, fortalte hun. Og dette ble også kveldens tema hun skulle fortelle mer om; Hvordan tjene penger til klubben!?

Det var ikke gjort i en håndvending. I Stavanger FK hadde det tatt 10-15 år før de fikk inn nok til å være verdt strevet. De var kommet så langt at de også nå kunne si nei til oppdrag, fortalte hun. Pengene brukte de til å kjøpe inn felles utstyr til klubben, betale foredragsholdere, sponset medlemsutgiftene til NSFF osv. Oppdragene var mange; eksemplene hun nevnte var Blink, Nordsjørittet, Tall ship races, NM veka 2019 og diverse andre sportsbegivenheter. Hun mente dette var verdifullt for medlemmene. De fikk oppleve noe de ellers ikke kom borti som amatørfotografer.

Ting tar tid, sa hun. De begynte i det små og gratis, og nå får de betalt for det, bokstavelig talt, mente hun. Spørsmålet hele tiden var likevel; Hvordan skaffe kunder og hvilke vil vi ha? Uansett betaling, det er en jobb som skal gjøres, sa hun. Derfor er det viktig å få en som er ansvarlig for oppdraget. Bildene må leveres forholdsvis raskt, i løpet av 2-3 dager. Tar det for lang tid, er ofte bildene ikke aktuelle lenger, da det er kommet nye arrangement, f.eks. av sport, i mellomtiden. Bildene skal være rimelig behandlet så de ser ok ut, sa hun.

Sport, konserter, musikk, kultur, det er et stort område for fotooppdrag. Hun mente det var viktig å dekke lokale, mindre kjente artister, kanskje kommende stjerner, og ikke bare kjendiser og andre storheter. Noe av faren med slike oppdrag, var at det lett kunne bli de samme personene i klubben som gikk igjen. I Stavanger FK hadde det tatt 10 år å komme dit at de syntes det ble bra. Også hos kommuner og store bedrifter er det muligheter, sa hun. Det er ikke farlig å spørre. Angående bildelevering, er det greit med «Facebook» bilder. Vil de ha større, må de spørre fotografen, sa hun.

En viktig ting nevnte hun; Arrangørene på f.eks. konserter, er forpliktet til å opplyse om at det vil bli fotografert under begivenheten. Dette for å hindre protester fra noen som tilfeldigvis kom med på bildene. Det hadde visst vært eksempler på dette med barn. Derfor er en avtale og god kommunikasjon med arrangøren viktig. Ellers for å få oppdrag, kan det være lurt å bruke sitt eget nettverk, noen vi kjenner.

Ellers mente hun at vi skulle gå inn og ha det «kjekt» på stevnene, konsertene eller hva det måtte være. Det smitter over på andre, sa hun. Folk skal se glade ut, det er slike bilder arrangørene vil ha.

Til slutt kom hun med en huskeliste: Være ansvarlige, - Lag Messenger grupper, over forskjellige typer oppdrag, - Hvor mange fotografer trengs? – Avklar hvor fort bildene skal leveres – Lever de til en Dropbox klubben har – Lag alltid en avtale – Det er fotografene som eier bildene -Ta bildene i råformat, lever i jpg.

På spørsmål etterpå fortalt hun at inntektene også ble brukt til julebord og diverse annet som ellers ikke hadde vært mulig. Når det gjaldt konserter, så avtal fotograferingen helst med arrangøren, og ikke med artistene. Antall bilder hun leverte, kunne være mellom 25 og 800 bilder.

Hun rundet av helt til slutt med å vise et morsomt bilde og en klar advarsel til oss; Ikke bli linselus ved å gå i veien for NRK elle andre proffe! Bildet viste et nærbilde av henne med hevet kamera kloss oppi en idrettshelt.

Leder takket Trine og overrakte henne en blomsterbukett, ledsaget av applaus fra våre medlemmer.

Etter en liten kaffepause, med en smakebit på seniorturkake fra Ole Kristian, var det leder selv som skulle vise bilder, denne gang fra en tur til Thailand i påsken dette året. Hun hadde med seg mann, barn og svigerbarn, og turen gikk til Kaeng Krachan Nasjonalpark, Khao Yai Nasjonalpark og øya Koh Samet.

Hun begynte med bilde av flagget. Må alltid ta bilde av flagg, sa hun. De bodde i nasjonalparkene og viste bilde av deltakerne og bilen på safari langs veien. En bil hadde faktisk hengekøye bak i bilen. Et artig skilt på veien viste at en måtte akte seg for fuglefotografer.

Deretter begynte hun å vise bilder, mange og flotte bilder, av fugler, dyr, insekter og planter som en stakkers referent for en stor del knapt før har hørt navnet på, og langt mindre kan skrive det riktig. Likevel, her er noe som ble forsøkt notert.

Vi fikk se bilder av vadere, salthauger og mangroveskog med hus som stod i vann på stylter. Det var terner og noen fantastiske fargerike krabber. Også fargerike blomster, bl.a. mimosa, og ikke minst en merkelig strandkrypende, blåprikkete fisk. Videre bilde av en isfuglkoloni, vakre sommerfugler og sibirspurv.

I Khao Yai Nasjonalpark var det også mye flott å se, fortalte hun. Fordi ektemannen ville se flest mulige arter, måtte hun følge på og knipse for også å få med navnet som han var best på. Han brukte kikkert og kunne dermed forutsi hvilken fugl det var, sa hun. Ellers fikk vi se gibbon, biller, og masser av veps på en vei. Ved regnvær var det også mange sommerfugler der. Også noen langbente stankelben fikk vi se. Nesehornfugler var spesielle, fortalte hun. Hunnen ble murt inne i redet av hannen til eggene var ferdig ruget. Annet vi fikk se var grashopper med spesielle lange følehorn, edderkopper og villhane, stamfuglen til tamhøns. Kan også ta med firfisler og apekatter, deriblant brilleaper.

Anne var også på nattsafari. Her fikk vi se mango, gekko, og en flaggermusgrotte, med flere millioner flaggermus som svermet. Hun viste bilder der mange av flaggermusene ble tatt i luften av rovfugler. Av planter viste hun orkideer som klatret, og videre et bilde av en kjempestor vepseart. Hun fortalte det ofte var lite lys i regnskogen med hensyn til fotografering.

Ute på øya Koh Samet var det korallrev med flotte farger og former, fortalte hun, og viste mange flotte bildeeksempler. Helt til slutt viste hun noen flybilder på veien hjem. Turen varte i 10 dager. Vi takker Anne så mye for alle de flotte bildene vi fikk se fra Thailand denne kvelden.

Etter denne seansen ble det også litt prat rundt vår nærstående jubileumsutstilling. Leder viste oss en plan for opphenging av bildene etter størrelsen. Utfordringen blir å sette bildene sammen fargemessig, mente hun. Dermed kan vi bare glede oss til dette arbeidet og til åpningen av utstillingen.
Sej

Så ble ordet gitt til Helene som startet med å vise oss på et kart hvor hun hadde reist for å ha tatt bildene hun skulle vise oss denne kvelden. Foranledningen var at hennes datter skulle studere i India, men endte opp med å flytte til Malawi i stedet. I Salima Lake Malawi var det flom som hindret dem å kjøre rundt der de hadde tenkt seg. Malawi var et av verdens aller fattigste land, fortalte hun. Det ble likevel omtalt som det varme hjertet i Afrika. Folk der kledde seg som i gamle dager, og de går mye og langt, sa hun. På veiene var det både gående og biler, bilene kjørte i midten og folk gikk på begge sider.

Folk ville helst ikke bli tatt bilde av, fortalte hun, så mange av bildene vi så var tatt langs veien de kjørte på. De ble stadig vekk stoppet av politifolk som sjekket papirer o.l. Ellers fikk de god kontakt med barna der. De så veldig glade og sunne ut, syntes hun.

Parken Kuti Wildlife Reserve som de ankom var et flott dyrereservat. Der hadde hun et ønske om å få se sebraer som hun syntes var fantastisk flotte dyr. Det fikk hun, og viste oss noen fine bildeeksempler, i tillegg også av giraffer. De hadde dessuten vært på en spennende kveldstur med lommelykt sammen med vakt. Vi fikk også se bilder av apekatter.

På vei videre mot kysten av Lake Malawi var det langs veikanten geiter over alt, sa hun, også ut på stranda. Hun viste oss mange bildeeksempler. Hun fortalte at turen til Malawi var i mars. Det var egentlig regntid, men samtidig ikke så varmt, noe som passet henne bra. Den største opplevelsen var når kvinnene kom og skulle vaske nede ved vannet, mente hun. Malawi har ingen havkyst, og nesten ingen naturlige resurser, fortalte hun.

Hotellet de bodde på hadde en stor flott park som flere gartnere passet på. De hadde dessuten krokodille på menyen, sa hun. De hadde også vært på en krokodille farm. I hovedstaden Lilongwe hadde de overnattet, og dette var også den beste og billigste plassen, fortalte hun. Et siste farvel til Malawi fikk vi se via et flott bilde tatt fra flyet.

Deretter gikk Helene over til å fortelle og vise bilder fra Tanzania. De kom dit via Dar-es-Salaam. På stranden der fikk vi se bilder av folk i fargerike klær. Videre i Mikumi Nasjonal Park viste hun mange flotte bilder. Det var stor bot hvis noen kjørte på dyrene, fortalte hun. Det samme gjaldt visst ikke med folk. Hun viste bilde av en impala som stod alene. Da kunne den lett bli løvemat, forklarte hun. Vi fikk se sebraer og løver. Ei løve i et tre hun hadde tatt et artig bilde av så nærmest ut som ei henslengt tøydukke!? Helene fortalte at det tørre landskapet her ble grønnere seinere på året.

Ellers så vi bilder av giraffer som stod i karakteristisk «kryss» for å vokte seg for farer. Hun fortalte om elefantene som stod og ventet for å kunne få drikke, og som etterpå kom i rangert orden ned til vannet, med de gamle elefantene bakerst. Vi fikk også se bilder av gnu i nasjonalparken.

Hun hadde også besøkt en masai landsby. Fra det besøket fortalte hun en rørende historie om en liten oppmerksom masaigutt, som hadde sett at hun slet i varmen. Han tok henne i hånden og ledet henne til et skyggefullt sted. Ingen av de voksne hadde lagt merke til henne.

Det var mye trailertrafikk og dermed farlig på hovedveien, fortalte hun. De hadde til sist dradd til øygruppa Zanzibar for å slappe av før hjemreise. Her var det lange strender, masse turister og mange kuer. Helene viste mange flotte bilder herfra. De var ute på vannet i båt med guider, som faktisk var de eneste som likte å bli tatt bilde av, sa hun. Her var det rene paradiset, mente hun, og syntes det var en av de fineste stedene på turen. Meningen var å gå i lande på en flott øy, men det gikk ikke. Det var ikke lov. Den var nemlig eid av Bill Gates, fortalte hun.

Helene oppsummerte det hele etterpå og mente nok at Malawi var best. Her var det stor ro, blide og hyggelige folk. Et minne for livet, mente hun.

Vi takker Helene så mye for denne fine forteller- og bildeopplevelsen hun tok oss med på denne kvelden. Bildene hennes har ofte et rolig og harmonisk, litt poetisk uttrykk, som gjør det ekstra fint å se på.

Etter denne bildeseansen var det bildediskusjon som var neste post på programmet. Først ut var de innleverte KB til 4. og siste runde dette året. Leder delte medlemmene i fire grupper som fikk ca. 20 bilder hver til synsing og analysering. Bildene var fortsatt anonyme. Ålesund KK skal være jury for oss. Etterpå ble det i plenum i pene ordlag fortalt litt om hva gruppene hadde kommet fram til av positive/negative merknader, og hvorledes bildene eventuelt kunne forbedres.

Til sist ble klubb NM bildene, som KU har plukket ut fra de innleverte medlemmenes bilder til NM i høst, vist og diskutert litt i plenum. Mandal FK har kommet høyt opp på premielisten tidligere, så vi håper at disse sterke bildene, sammen med de bildene som ble plukket ut i vår, kan gjøre det igjen.

Før vi satte sluttstrek, ble det minnet om å plukke ut hver sine 20 beste bilder til en portfolio for 2023 som vi skal ha senere på programmet i høst. Det ble også minnet om å finne bilder til Årboka 2023.
Sej

Videre fortalte leder at våre jubileumsutstillingsbilder går i trykken i slutten av denne måneden, så vi måtte derfor være raske hvis vi ville endre på noe. Også Laila i KU kom med noen opplysninger; Hun kunne meddele at 10 av våre medlemmer hadde sendt inn bilder til NM i foto denne høsten. KU vil så blant disse bildene plukke ut de som skal representere Mandal FK i NM klubb 2023. Bildene blir lagt ut på vår hjemmeside.

Dermed kunne Anne gå i gang med å vise sine mange flotte bilder fra India, og ikke overraskende var det fugl i alle slags varianter som oftest var i fokus. Turen strakte seg over en periode fra 19. februar til 4. mars i år. Hun fortalte de var 14 stykker i reisefølget, og de hadde både norsk reiseleder og lokal guide der nede. Hun viste kart over hvor de hadde reist. Fra New Delhi reiste de med både bil og tog mot Himalaya. Det ble mye fotografering fra vinduene, fortalte hun. Det var en allsidig trafikk og vanvittig mye bryllup. Gøy å se, sa hun med et smil og viste flere bildeeksempler.

Keoladeo Nasjonal Park var første stopp. Dette var en fotografs våte drøm, mente hun. Her var mange forskjellige fugler å observere som særlig likte seg ved vann. Bl.a. stork, Kastanjetraner og Rustand. Ved hotellet var det masse påfugler, fugler som hun aldri ble lei av å fotografere, fortalte hun. Vi fikk også se bilder av andre fugler som ikke likte seg ved vann, bl.a. hubrounger og polfugler, en slags skjærefugl.

Det vil gå for langt, og er heller ikke mulig (referenten klarte heller ikke å henge med hele tiden) å nevne alt av fugler vi fikk se, det var jo enormt mange. Hun hadde også en avdeling hun kalte «Kuer og andre dyr». Her fikk vi se ekorn, akasiehjort, sjakaler, antiloper, slanger, skilpadder, sommerfugler, flaggermus, villsvin, villbier, apekatter, kuer og mye mer. De to sistnevnte er spesielt for India, fortalte hun, og kan sees nesten over alt.

Chambal River og Taj Mahal er antagelig et «must» for alle som drar til India. Anne viste flotte bilder derfra. Ved elven var det en stor sigøynerleier, fortalte hun, og viste bilder av folk som vasket tøye sitt der, selv om det var krokodiller i vannet. Taj Mahal var praktfullt med sine fire tårn, alt skulle være symmetrisk, sa hun. Turistene kunne komme ut på vannet i båt for å få tatt fine bilder.

Til Ramtambore Nasjonal Park tok de tog. Her fikk vi se bilder fra stasjonen der bærerne med deltagernes mange og store kofferter tok den nifse snarveien over de mange jernbanesporene. Ulovlig, men kanskje vanlig i India? I parken var det fem forskjellige tigere, fortalte Anne, og det var store tigere. Vi fikk se noen praktfulle bildeeksempler. Også bilder av hjortedyr og villsvin – som var tigermat, mente hun. Hun viste også bilder av morsomme apekatter og noen kule røtter på et tre som dermed kunne «flytte» på seg. Stolt kunne hun også vise bilder av leoparder. De var i mindretall i forhold til tigerne, og slettes ikke sikkert en fikk sett i det hele tatt. Ellers fikk vi bl.a. se bilder av brun fiskeugle og en leppebjørn. Det var også et stort tempel blant dyrene inne i denne parken.

Også til Jim Corbett Nasjonal Park fikk Anne besøkt. Dette var den første nasjonalparken i India, etablert i 1936. Her fikk vi også se mange flotte bilder, bl.a. av ei grønn skjære, storkenebbisfugl, fasaner, vaktler og hubroer og en masse andre fugler. De hadde også fått tatt bilder fra fotoskjul. Hun fortalte at de på turen hadde sett 360 arter av fugler. En del av disse er også «norske» fugler sa hun til trøst for alle oss som ikke var med på turen. På programmet denne kvelden var også bilder fra Thailand satt opp. Det ble det ikke tid til, så det får vi ta en annen gang, sa hun.

Vi takker Anne så mye for denne flotte bildeopplevelsen av dyrelivet i India som hun tok oss med på via sitt kamera. Hun fikk også en god applaus fra forsamlingen.

Etter dette gikk leder over til neste post på programmet som var bildediskusjon på MB for september med tema «makro/nærbilder». Resultatet fra denne konkurransen er for lengst kjent, og ligger ute her på vår hjemmeside. Det var spesielt gøy at så mange av våre nye medlemmer kom høyt opp på premielisten. De gamle «traverne» har godt av litt ny konkurranse. Det var også artig at alle de deltakende bildene denne gangen hadde fått kommentarer av jurymedlemmene. Jurymedlemmene, som kom fra Moss FK, hadde visst ikke vært samlet denne gangen, men gitt kommentarer hver for seg. Spesielt var det at det ble gitt både positive og negative kommentarer til nesten alle bildene. Faktisk var det bare tre bilder med bare positive kommentarer; 1. plassen, 4. plassen og et av de uplasserte bildene. Miroslaw Krajewski vant konkurransen, Marianne Posti Mykland ble nr. 2, og Hilde Søderholm Skeie ble nr. 3. Vi gratulerer igjen alle vinnerne!

Klubbmedlemmene ble delt inn i grupper med hver sin PC, og dermed skulle de vurdere noen tildelte bilder, og komme med konstruktiv kritikk som eventuelt kunne gjøre bildene enda bedre. Det var også artig å høre om de var enige med jurykommentarene som ledsaget bildene. Bildediskusjon er alltid en morsom og lærerik øvelse, og det var også tilfelle denne kvelden.

Helt til slutt på møtet demonstrerte Torstein hvorledes en kunne forbedre håndtaket på store, tunge telelinser. Med en silikonavstøpning av hånden, som ble tredd inn på det eksisterende håndtaket, ble det et stabilt, godt grep med god balanse og stødighet. Det var supert å ha ute i feltet, mente han. Han tilbød seg å lage slike grep for de som var interesserte.

Vi takker alle for nok en fin fotokveld!
Sej

Jens hadde bodd i Trondheim før han nå for ca. 1 år siden flyttet til Mandal. Han hadde laget en oversikt over hva han hadde drevet med før han havnet i Mandal; I året 2004 fikk han sitt første kamera, av merke Canon. Fra 2005 til 2008 jobbet han hos Ramstad foto, og fikk der en god innføring i faget av Per Ramstad, fortalte han. I 2009 til 2011 gikk han på Norsk Fotofagskole i Trondheim, og i 2011 dro han til New York på ny skole, Marketing/Fashion Management. Tilbake igjen i Trondheim i 2012 jobbet han i Berre Kommunikasjonsbyrå fram til 2022, til han som sagt flyttet til Mandal og der begynte for seg selv som frilansfotograf.

Jens er nå en erfaren og dyktig fotograf som driver med reklamefotografering innen mote, og for en rekke andre forskjellige produkter. Han tar også oppdrag med bryllupfotografering og lignende. Han brukte et Pentax mellomformatkamera, fortalte han.

Han gikk så i gang med å vise oss en rekke flotte bildeeksempler på hva han fotograferer og hvorledes bildene blir til. Flesteparten av disse bildene er i tiden fra han jobbet i Berre, fortalte han. Det er ikke mulig å nevne alt, men her er noe av det vi fikk se og høre.

Vi så bilder fra turer med modeller og klær fra Intersport. Det var viktig at de var tatt ute og at de så ekte ut, mente han. Derfor brukte han ikke refleksskjerm. Hvis det var kampanjebilder, var det også viktig at bildene så likedan ut, hadde samme stil, som forrige år, forklarte han. Han syntes også det var gøy at bildene «lever», at de blir vist rundt forbi. Det gikk med en dag til dette, og ofte var stylere med. Han hadde også gjort «plakat» ting, f.eks. for Jazzfestivalen i Trondheim. Det var artige jobber hvor han kunne leke seg litt, sa han. Vi fikk se bildet, og også et annet sammensatt bilde, av «Jens i Villmarka», den kjente eventyreren fra TV.

Et annet produkt vi så mange bilder fra, var Høie sengetøy. Her viste han oppstillingen han benyttet. Det var et «samarbeid» mellom Mac og kamera, fortalte han, for å få det riktig. Det kunne bli opptil 70 forskjellige sengetøy på en dag. Det var viktig at det så mykt og lett ut, sa han. Han benyttet ofte lys fra vinduer, men også tilleggslys måtte til. Han fikk spørsmål om han hadde en spesiell stil og beskyttet bildet mot beskjæringer o.l., men svarte at i katalogen fikk trykkerne gjøre hva de ville med bildet for å tilpasse det til formålet.

For restaurantkjeden Egon hadde han fra 2018 tatt bilder av matretter. Fra restauranten Prinsen i Trondheim var det reklamebilder av folk som spiser vi fikk se. Også for Bunnpris tok han bilder. Ofte fikk han en svær kasse med mange ingredienser. Hvis han da skulle ta bilder av retter, var det viktig å ha kokkekunnskaper, sa han, slik at alt passet sammen. Han fikk også hjelp av kokker til å legge opp retten. Til slik fotografering benyttet han seg av en softbox. Han viste dessuten forsamlingen hvordan han rigget opp fotostativet koblet horisontalt til et kraftig og stødig ekstrastativ.

Han fortalte at hans debut som frilansfotograf var hos Hennig Olsen Is. Bildene han viste tok det to timer å skyte, fortalte han. Han viste også bilder der modellene skulle ligge i vann. Da ble grunne kar konstruert og det ble tilsatt konditorfarge i vannet slik at bunnen ikke syntes. En ganske smart løsning. Når det gjaldt modeller var det ofte han kuttet bildene noe på toppen og også en arm av og til. Det var for å få ønsket format og uttrykk. Det skulle også virke ekte. Hvis det var skibilder, måtte modellen kunne gå på ski, ellers ble det fort avslørt i bildet, mente han. Han brukte dessuten aldri stativ når han tok bilder av folk. Når det var mange hundre portretter som skulle tas, slik som med Sparebank 1, da måtte en forenkle litt, fortalt han.

På spørsmål om hva han gjorde når noen hatet å bli tatt bilde av, svarte han at det gjaldt å få de til å slappe av, og som regel gikk det greit når de fikk se noen av bildene etter hvert. Særlig når han hadde kalt det testbilder. Motebilder, portrettbilder – uansett, alle bilder av folk er portretter, mente han. Ved motebilder er det en lampe og stor softbox som gjelder. Han brukte 55 mm objektiver og blendere på 2,8-3,2. Han brukte bare fastobjektiver. Han likte å være tett på folk når han tok portretter, fortalte han. Han viste et flott bilde av Ingebrigtsen-guttene. Og særlig et flott bilde av Jakop i en trapp. Det hadde han bare et par minutter på før løpefantomet skulle videre.

Han har også vært på Sjøsanden og fotografert bilder til en lifestylekatalog. Vi fikk se et bilde derfra med stemningsfullt leirbål, men med tilsatt flamme i etterbehandlingen, forsikret han oss med et smil. Hytter, møbler og miljøet rundt er også noe han har fotografert. Han fortalte at samarbeidet med Berre ikke var helt slutt, han blir hyret inn til fortsatt å fotografere hos Egon. Av og til er det litt personavhengig, sa han. Overfor nye kunder viser han ofte til hva han tidligere har gjort. Han fortalte videre at det koster å ha modeller i bil på lange reiser, derfor bremset budsjettet det å dra for langt til fine locations.

Til slutt fortalte han at alt ble gjort i råformat og at han leverte bare filer. Utprinting av bilder, takkekort osv. syntes han ble for mye styr og overlot det til andre. Han avtalte alltid pris på forhånd. Det kunne bety opptak og 2-3 dager med etterbehandling. Det pleide å gå noen dager før han begynte å plukke ut bildene han ville bruke. Det var en lang prosess før han endelig kom fram til de beste. Han plukket ut bildene i små format, for å se hele bildet bedre, forklarte han.

Han hadde også noen betraktninger rundt fagskolen han hadde gått på i Trondheim. Den var mer rettet mot faget den gangen han gikk der, fortalte han. Det var mer håndverk, kjemi, fotopapir osv., det å lage bilder. Nå har teknologien forandret seg og det er blitt mer en kunstskole, mente han å observere. Noe vi fikk inntrykk av at han kanskje ikke var helt glad for. Også spørsmål om kunstig intelligens, AI, i forbindelse med bildeopptak kom opp. Han ville om nødvendig lære seg det, sa han. Ellers trivdes han godt som frilansfotograf, det ble en annen måte å jobbe på, fortalte han. Nå kunne han styre tiden med jobb og fritid selv. I ferier og fritid ellers tok han vanligvis ikke bilder, sa han på spørsmål fra forsamlingen.

Helt til slutt takket vår leder Anne han for en interessant og lærerik fotokveld og overrakte han en gave på vegne av klubben. Han fikk en velfortjent applaus fra en imponert fotoklubbforsamling.
Sej

Han fortalte han opprinnelig kom fra Karmøy, men at han fra ung alder hadde vært ofte i Marnardal, og nå hadde bodd i Øyslebø i 12 år. Han var lidenskapelig opptatt av naturen og drev nå på heltid som naturfotograf, bl.a. også ved å legge til rette for andre naturfotografer ved å guide og leie ut fotoskjul.

Denne kvelden ville han vise oss bilder fra en 10 dagers tur i slutten av juli til Svalbard, der han var en av guidene om bord på båten de benyttet. Han fortalte at han alltid tok en tur rundt på båten først for å finne de beste stedene å stå for å få en god vinkel på fotograferingen. Dette var viktig informasjon til deltakerne på slike turer, da mye av fotograferingen foregikk fra båten. Det var gjerne folk fra mange nasjoner med på disse turene. Turene foregikk i tidsrommet april – september.

Han viste oss på kart hvor ferden gikk på Svalbard, og fortalte at det ofte avhang av isforholdene. Det hadde han erfart etter flere årlige turer dit. Han var svært begeistret for naturen der og sa det var et helt eget landskap med fjorder, isbreer og bratte fjell helt opp i 2000 meters høyde. Longyearbyen var administrasjonssenteret og ligger innerst i Adventfjorden på øya Spitsbergen.

Det var utrolig mange flotte landskaps- og dyrebilder Leiv Arne presenterte for oss denne kvelden, og det fristet sikkert mange til å ønske seg en tur dit. Noe av det vi fikk se, var havhest, det var fugler som ofte fulgte båten, fortalte han. Videre så vi steinkobber og hvalrosskolonier. Også rester av bosettinger etter hvalfangere. Han viste imponerende bilder av Alkefjellet, som er bratt og flere kilometer langt, og med store kolonier av polarlomvier, krykker og polarmåker bl.a. Han viste også bilder av finnhval som er den nest største av hvalene målt i lengde etter blåhvalen. Han fortalte det var sett lite hval der i år. Det var også selvsagt med bilder av isbjørn, og han mente han så mye mat og tilstrekkelige isforhold i miljøet deres denne gangen. Vi ble også imponert over de fantastiske isbreene vi fikk se bilde av. Etter bildevisningen takket leder Leiv Arne for den fine Svalbardkvelden, og han fikk en velfortjent applaus fra tilhørerne.

Etter dette gikk leder over til å informere om klubbens jubileumsutstilling i Buen i forbindelse med klubbens 50 års feiring. Hun hadde jobbet fram et flott forslag til presentasjon av klubbens utstillingsdeltakere. En katalog der både bildene, og tekst om og portrett av fotografen, er med. Bildene vil bli framstilt på aluminiumsplater. Det ble også diskutert pris på de forskjellige formatene av bildene. Hun snakket også om signatur på bildene. Ved salg ville klubben få for trykkingen, resten gikk til fotografen. Usolgte bilder som ikke ble kjøpt ut av fotografen, kunne klubben beholde og bruke i forbindelse med senere utstillinger. Det er også mulighet for at flere kan kjøpe det samme bildet. Det ble også nevnt et utstillingslokale på Vigeland som utstillingen kanskje kan være i etterpå. Etter dette hadde leder en visning av alle de innleverte utstillingsbildene.

Det ble helt til slutt også tid til en gjennomgang av alle Kvartalsbildene som var innlevert til den tredje konkurransen i august. Temaet var der som kjent «Monokrom», og resultatet ble lagt ut på "Tavla" 7. september av Ramon i KU som også gratulerte vinnerne. Kan minne om at det var Elisabeth som stakk av med seieren med bildet «Stille frosk». Sølv og bronse gikk til henholdsvis Kjersti og Laila med bildene "Etter regnet" og "Together". Igjen gratulerer til alle vinnerne!
Sej

Vi valgte å svinge av og inn på veien mot Homsvika og fant parkering der som et godt utgangspunkt for den videre vandringen. Ganske raskt ble vi møtt av sørlandsidyll. Her var det båtnaust, brygger, svaberg og stier; Men også utsikt til sprengt fjell og tømmerlagring. Noe som også kanskje kan bli utsikten motsatt vei om noen år.

Vi fortsatte å utforske veiene/stiene videre i området, og kom forbi både hus og hytter med flott beliggenhet og fantastisk utsikt. Det var vanskelig å forestille seg forledes dette innholdsrike området med sjelden flott sørlandsnatur kan bli seende ut om noen år. Kanskje flere kommuner kunne samarbeide om et egnet allerede flatt område, slik at ikke hver kommune behøver å sprenge flate områder for å tilby/konkurrere om nye virksomheter? Det var mange tanker en kunne gjøre seg der vi ruslet og jaktet på gode fotomotiver.

Alt har likevel en ende, og det hadde denne fototuren også. Referenten måtte dessverre dra litt tidligere enn resten av flokken. Hvordan resultatet av fotograferingen ble, og hva vi fikk festet til bildebrikken, er derfor vanskelig å vite i skrivende stund. Kanskje dukker det opp noen bilder her i vårt Billedgalleri etter hvert? Så følg med, og takk for fin tur!
Sej

Leder delte medlemmene inn i grupper med 4 – 5 deltakere. Så gjaldt det å hjelpe hverandre med å få plukket ut de 10 beste bildene i hver portfolio. Dette ble gjort slik (i alle fall i referentens gruppe) at gruppen først så gjennom alle bildene i portfolioen. Deretter ble det «stemt» ja eller nei til hvert bilde ved annen gangs visning, bortsett selvfølgelig fra bildets eier. På den måten klarte vi å komme ned til de omtrent 10 beste bildene i hver portfolio. Det ble også tid til litt bildekritikk til «nei»-bildene, og dermed kom flere forslag fram om hva som kanskje kunne gjøre de til et «ja»-bilde.

Da alle gruppene var ferdig med jobben, ble alle de nå superportfoliobildene vist i plenum. Det ble en fin opplevelse. Dessuten kan det være svært nyttig for den enkelte å ha en samling bilder som en vet at andre fotokyndige har plukket ut som meget gode bilder.

Deretter ble det også litt tid til Månedens bilde for mai. Tema var «I mitt nærmiljø». Leder viste bildene, og litt bildediskusjon ble det også plass til her. Medlemmene hadde selv stemt over bildene denne gangen. Førsteplassen gikk til Ramon med bildet «Søylekilens gull», andreplassen til Laila med bildet «Duggfrisk» og tredjeplassen til Elisabeth med bildet «Tusse i skogen». Bildene og hele resultatlisten finner du her på hjemmesiden. Vi gratulerer vinnerne!

Til slutt formidlet Ramon fra KU halvårstillingen for «Årets fotograf», altså poengene samlet fra Månedsbilde-konkurransene og fra Kvartalsbilde-konkurransene. Han begynte nedenfra på lista, og da han kom til tredjeplassen, var det han selv som tok den med 12 poeng. Andreplassen var erobret av Helene med 15 poeng, og på delt førsteplass tronet Miroslaw og Torstein med 21 poeng hver. Vi gratulerer så langt, og regner med at de andre medlemmene vil gi disse hard kamp før vi er i mål ved årets slutt.

Før vi avsluttet og ønsket hverandre god sommer, oppfordret leder medlemmene til å sende inn forslag til høstens program. Like etter kunne vi bl.a. høre navn som «Listeid, Veterantog, og Tømmerrenna» svirre i lufta. Dermed er det bare å glede seg til Mandal fotoklubbs høstprogram. Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god sommer!
Sej

Oppgavene var: Mandal sett med ICM øyne, Bevegelse/fart/action, Blomsterbyen Mandal, De store kunstnerne, Portrett av en ukjent, Selfie, I en uvant vinkel, Naturen i Mandal, Arkitektur, og Panorering.

Siden utleieren av klubblokalet vårt, Mandalskammeratene, denne kvelden skulle spille fotballkamp mot Jerv Grimstad så å si utenfor døra, ble i alle fall oppgaven «Bevegelse/fart/action» valgt. De andre som ble valgt var «Mandal sett med ICM øyne, Blomsterbyen Mandal, Portrett av en ukjent, I en uvant vinkel, og Panorering.

Så var det rett ut og stride til verket. Vi spredde oss i mange retninger, klokka gikk utrolig fort, og etter hvert kom alle ruslende tilbake mot klubblokalet igjen. Spente og konsentrerte satt de fleste med kamera og PC og vurderte og redigerte bildene sine. Laila fikk laget en mappe «Stuntfoto» på hjemmesiden vår, og der kunne vi legge et utvalg av bildene våre. (Se denne og kom gjerne med kommentarer).

Visningen viste at medlemmene hadde brukt kreativiteten sin godt denne kvelden, og løst oppgavene veldig bra på den forholdsvis knappe tiden vi hadde. Det ble også tid til litt bildediskusjon og forklaringer fra fotografene på hvorledes bildene ble til.

Det ble på slutten også litt prat om bilderedigeringsprogrammer, og i den forbindelse viste Ramon oss litt om «On 1 Photo RAW». Det er et redigeringsprogram han selv bruker og er svært fornøyd med, og som fint kan erstatte «Lightroom», mente han.

Det ble også denne kvelden delt ut et hedersbevis til vår leder Anne. Laila i KU hadde fra NSFF fått tilsendt et diplom med «Hederlig omtale» for Annes bilde fra NM i foto vår 2023, klasse Digitalt Kreativt, med tittel «Falling». Vi gratulerer igjen!

Til slutt ble det minnet om neste og siste møte før sommeren, onsdag 7. juni, der vi ser på hverandres Portfolio. Den kan inneholde dine utvalgte opptil 20 bilder fra 2022 og 2023.
Sej

Leder Anne hadde oppfordret medlemmene til å vise bilder eller eventuelle prosjekter de var opptatt av. Heldigvis hadde Laila respondert på dette, og viste en flott bildeserie fra Calefornia i USA. Bildene hadde hun tatt i forbindelse med et besøk hos sønnen som studerte der. Vi fikk se mektige landskapsbilder fra en natur som er storslagen og annerledes enn den vi er vant med her hjemme. Blant annet fra Sedona Valley, Grand Canyon og Death Valley. Hun hadde også med noen artige bilder av veiene som viste hvordan de slynget seg gjennom landskapet.

Som en ekstra bonus viste hun oss noen av sine blinkskudd tatt andre steder også; Fra Båtsfjord og Båtsfjordfjellet, Varangerhalvøya, fra Berlevåg, fra Dovre og fra hjemlige trakter som Lista og Furulunden. Og ikke minst flotte dyrebilder fra Botswana i Afrika der hun har vært flere ganger. Vi takker Laila så mye for den fine bildekvelden.

Deretter gikk leder i gang med å vise bildene fra 2. runde i våre fire Kvartalskonkurranser. Temaet var fritt, men bildet skulle være kvadratisk. Planen var egentlig å dele oss i grupper for bildediskusjon, men siden vi ikke var så mange denne kvelden, ble det hele foretatt i plenum. Hele 56 bilder ble, mer eller mindre, gransket, drøftet og fikk forslag til forbedringer. De heldige som var til stede, fikk mange tips og nye idéer til å gjøre bildene sine enda bedre neste gang.

Dermed gjenstod det en post på programmet; Nemlig å få vite hvordan juryen, som denne gangen var Fredrikstad FK, hadde likt bildene våre og dermed det endelige resultatet. Laila i Konkurranseutvalget begynte med å vise de Antatte bildene. Av disse var det bare 7 stykker denne gang. Hederlig omtale ble fire fotografer til del. På bronseplass kom Stephanie Kenyon Simensen med bildet «Free flight», på sølvplassen kom Miroslaw Krajewski med bildet «Drøm», og helt til topps, gullplassen, fikk Torstein med bildet «Knuste drømmer». Vi gratulerer vinnerne! Hele resultatlista og alle bildene finner du her på hjemmesiden vår.

Det var likevel ikke helt slutt ennå. Fra NSFF hadde Laila i Konkurranseutvalget mottatt en bronseplakett som representerte 25 poeng oppnådd i internasjonale fotokonkurranser. Denne ble så høytidelig overrakt under applaus til vår leder Anne som var den som hadde klart denne bragden. Mandal FK gratulerer varmt vår dyktige leder.

Vi minner om neste møte 24. mai. Da skal vi først være ute og løse fotooppgaver i grupper. Merk møtetiden, kl. 1800.
Sej

Men før han slapp til, fortalte leder Anne litt om Naturfotofestivalen på Ski som hun nettopp hadde deltatt på. Her var det mye fint å se, med utstillinger både inne og ute. Årbokutstillingen, med bilder fra 2022, var overraskende allerede å se der, fortalte hun. Og det som gledet henne mest var at hele 9 medlemmer fra vår klubb hadde fått med et bilde. Vi kan bare glede oss til å få boka, sa hun.

Så var det Sveinungs tur. Han syntes det var gøy å treffe mennesker med samme lidenskap, og fortalte at landskap var hans «greie» når det gjaldt foto. Han ba om dialog og innspill underveis. Det er ingen fasitsvar på fotografering, men noen rammer og noen verktøy kan vi benytte oss av, mente han. Av yrke var han journalist og hadde bl.a. jobbet med reportasjestoff, film og mediekommunikasjon. Han hadde også pedagogisk utdannelse. Han hadde vært med på hele reisen, sa han, fra mørkerom, lysbilder til dagens digitale verden. Han var aktiv på Instagram, fortalte han.

Klarer vi å formidle noe med bildene våre – da har vi lyktes, sa han. Favorittstedet var Jotunheimen, og han viste bilder derfra samtidig som han fortalte om både opplevelsen og fotograferingen. Også Lofoten var representert i bildene vi fikk se. Midnattsol, havtåke og fjellene, da koker det i hodet til en landskapsfotograf, sa han engasjert. Kombinere natur og skape noe, det blir som å være i en katedral. Landskapet blir hovedfokuset – fra store scener til detaljer. Jeg liker å reise, sa han, og det var høyst troverdig etter alle de flotte bildene fra ulike steder vi fikk se.

Han snakket om den kreative linja i fotograferingen, der han mente at det digitale etterarbeidet hadde tatt større plass. Verktøyet vi har her må brukes med kløkt og ro. Men det å være på jakt og søke etter motivene er det mest spennende og starten på hele prosessen, sa han. Prosessen delt han opp i følgende; Planlegging, gjennomføring, valg en må ta på stedet, etterarbeid og publisering.

Planlegging; Mange idéer i hodet – noen ganger blir en skuffet – andre ganger har en hellet med seg. Det gjelder å være på rett sted til rett tid, rigge seg på plass og skyte når lyset er der, sa han. Særlig er han glad i det første snøfallet som laver ned, og viste bildeeksempler fra hytta i Telemark.

Gjennomføring; Hva vil du fortelle, hva er planen din? spurte han. Vær tro mot det du ser. Ikke fjern noe eller rydd i motivet, rydd med kamera. Det skal vær ekte det bildene dine viser, sa han. Et grasstrå foran linsa kan selvfølgelig fjernes. Han brukte alltid stativ. Enjoy karbonstativ var greie, de kommer nesten helt flatt ned, fortalte han. Til fjellturer brukte han Manfrottostativ som var lettere. Da puttet han i fotobaggen bare det han fikk bruk for.

Kamera var vanligvis innstilt på lav ISO og blender mellom 8 og 11 som ble best med hans optikk, fortalte han. Brennvidden 16-35 mm var hans favoritt, men også 24-105 var brukbart. Også telelinse og makro var nødvendig å ha. Han hevdet ellers at til sin fotografering trang han ikke kostbare, lyssterke objektiver. Av kamera brukte han Cannon RX. Å velge fokus og utsnitt er det vesentligste for han i sine landskapsbilder. Posisjonen der du står er også viktig. En bør variere standpunktet. Det var lett å angre på at det ikke ble gjort når en i ettertid ser gjennom bildene, hevdet han. Fokus/ekspostacking og HDR bilder var han også innom. Poenget var å få bildene skarpe og riktig eksponert fra forgrunn til bakgrunn. Han viste flotte bilder fra Færøyene.

Når det gjaldt filter, mente han at Polafilter var et «must» for landskapsfotografen. Det bør stå fast på et landskapskamera, sa han. Også Gråfilter/ND var kjekt å ha i fotobaggen. Det dempet kraftig lys midt på dagen, slik at en kunne bruke lange lukkertider, f.eks. ved fotografering av bekker og fosser. Han demonstrerte Kasefiltere som han nå var blitt ambassadør for.

Droneflygning med kamera var kjempespennende og utvider verktøyet vårt, mente han. Men det er ikke bare å fly, det krever mye tid for å sette seg inn i det og få det rette utbytte av det. Han viste oss et flott bildeeksempel, der motivet, en svinget vei i skogsterreng, ble et nesten abstrakt og et helt annerledes bilde fra oven.

Komposisjon var et viktig tema i landskapsbilder, hevdet han. Det gyldne snitt var klassisk i denne sammenhengen. Han forklarte at det gir bildet ro/harmoni og lar blikket hvile i fokuspunktet. Han illustrerte dette med bilder fra svensk skjærgård. Linjer – han ser det over alt, sa han. Linjer leder, harmoniserer bildet og setter fokus på en eksakt måte. Det blir altså ledelinjer til det som en ønsker blikket skal dras mot. Her viste han bilder fra Island.

Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn er også viktige elementer i landskapsbilder. Han viste eksempler fra Hallingskarvet, Hardangervidda. Skodde, dis, kan gi lag på lag bakover i omgivelsene og forsterker dybdefølelsen i bildet. En må heller ikke glemme å se etter former. Han viste et bilde med en flott hjerteformet dam i forgrunnen på svaberget. Farger, kontraster er kanskje noe av det viktigste, og som varierer voldsomt med vær og årstider. Han illustrerte dette med bilder fra Lillesand og Prekestolen.

Det hele dreier seg om historiefortelling, mente han, det en ser/opplever ute i naturen. Det kan altså være en historie, en fortelling, det en ser i naturen som skildres i bildet, eller selve opplevelsen av det en ser som blir skildret i bildet. Bildeeksempelet inneholdt et lite spinkelt tre og en tung, snødekt gran. Her kunne en lage seg ulike tolkninger av hva en ser/opplever. For ham var det viktig å reindyrke, og ha fokus på, det som en ønsker å fortelle med et bilde. Men han gjentok også til slutt – det finnes ingen fasitsvar på fotografering og bilder.

Deretter ble han takket av leder og fikk en stor applaus fra en fornøyd samling medlemmer i Mandal fotoklubb.

Men det var likevel ikke helt slutt denne kvelden. Under kaffen etterpå ble det mye prat og mange spørsmål, så selv om noen allerede hadde gått hjem, var det et ønske om å få se flere bilder fra foredraget. Det var egentlig ikke var helt ferdig, fortalte han, enda det hadde vart i en og en halv time.

Sveinung var svært velvillig og satte i gang igjen. Han fortsatte litt med emnet komposisjon. Å rydde i bildet var viktig, dyrke det rene uttrykket, gjerne minimalistisk. Han viste et bilde med bare et tre og måne som illustrerte dette. «Framing» - få en omramming i bildet, det støtter fokus, sa han. Også bilder med såkalt «white out» likte han, og viste et nakent tre i snø der mye var liksom visket vekk. Likevel, detaljer og tekstur i et bilde var også bra. Han viste et bilde med lett snødryss og sort is.

Han var også opptatt av lys – hvorledes det faller og farger elementene og hovedmotivet. Vi fikk se flotte bildeeksempler fra Lofoten. Når det gjaldt tåke hevdet han at det var landskapsfotografens beste venn. Likeledes duggdråper. Dette kan utnyttes kreativt. Det handler om å skape en atmosfære, det som ikke kan forklares, mente han. Vi fikk se et tåkebilde med et lite tre tatt ved Grønnsfjorden som illustrerte dette.

Han fikk bemerkning om at mange av bildene hans var høykantbilder, men han mente at han ga motivet det formatet det fortjente. Han la vekt på å formidle følelser og opplevelser, ikke bare en ren avbildning, det var uinteressant. Ta bilder av det du opplever, sa han. Han fortalte han ofte likte å gå tett på motivet. Overraskende nok fortalte han at vignettering, som vanligvis de fleste vil unngå i bildene sine, kunne skape fokus på motivet i bildet.

Etterarbeid; Han startet alltid i Photoshop, fortalte han. Arbeidsflyten var viktig. Han begynte med grunnleggende justeringer og jobbet så videre med deler av bildet, den kreative delen av arbeidet, lysne, mørkne osv. Det gjaldt å få fram/forsterke det bildet skulle vise uten å overdrive.

Han kom til slutt litt innpå makrobilder; Isolering av motivet, bakgrunnen, dybdeskarpheten og også komposisjonen var viktig i slike bilder, mente han.

Når det gjaldt lange eksponeringer brukte han gjerne mellom 30-60 sek for å få motivet sløret, det skal helst ikke overdrives, sa han. Såkalte «Flow» bilder, med kortere langeksponeringer, der var det best med ¼ - ½ sek. Han viste et flott bilde av ei jettegryte i Nissedal og et bilde med rennende vann fra Færøyene.

På spørsmål om sosiale medier fortalte han at fordelen der var at han hadde fått et stort nettverk med mange fotovenner og kontakter over hele verden. Han hadde konsentrert seg om Instagram, fortalte han, og det var der han publiserte bildene sine. Han var i liten grad konkurransefotograf, svarte han på spørsmål om dette.

Med det så var denne fine fotokvelden over i Mandal fotoklubb, og Sveinung fikk på nytt en stor og velfortjent applaus. Vi takker han så mye for en svært interessant og lærerik fotokveld. Det var virkelig supre landskapsbilder han viste oss.

På tampen fikk vårt medlem Magne minnet om en del fotoutstyr fra et dødsbo som var til salgs. Interesserte i klubben kunne kontakte ham.

Vi minner om neste møte etter påske, onsdag 12. april, frammøte på Piren kl. 17.30. Vel møtt!
Sej

Han fortalte først litt om hvordan de gjorde det med konkurranser i Farsund FK. Tidligere hadde de konkurranser nesten hver uke på møtene, nå var det bare en gang i semesteret. De hadde god deltakelse, fortalt han. I Oslo KK hadde han også vært med og lært mye. Det viktigste med konkurranser/juryeringer er at det skal lære deg til å bli en bedre fotograf, framholdt han.

En jury bør helst bestå av ikke mindre enn fem medlemmer, mente han. Det bør i alle fall være med en som er god og har erfaring. Ellers bør det være med folk med litt forskjellig bildesyn og interesser. Det første de gjorde, var en rask gjennomgang av bildene uten noen kommentarer. Dette for å danne seg et bilde av omfanget og se helheten. Deretter ble det runder med lang tid på bildene. Noen bilder går «rett ut» etter en runde. Enkelte ganger kan en være i tvil, og da blir disse bildene midlertidig plassert i «Kanskjemappen». Det blir en slags modningsprosess i hodet, sa han. Det kan også gå en viss tid før en «skjønner» bildet. Etter en, to og tre gjennomganger av bildene, ser en mer og mer i bildene, fortalte han.

Juryen ser på oppbyggingen av bildet, komposisjonen, og videre på det tekniske, skarphet og ikke minst på korrigeringer av bildet i bildebehandlingsprogrammer. Dette bør være gjort med måte og helst ikke være synlig, mente han. Et pluss er det også hvis bildet forteller en historie. Juryen må selvfølgelig også bedømme om bildene er innenfor tema, hvis det er satt for konkurransen. Hvis ikke, får slike bilder 0 poeng, sa han.

Titler eller ikke titler? De ser vanligvis bare bildene uten titler. Men han innrømmet at noen ganger kan gode titler gi et ekstra pluss til bildene. Titlene kan styre betrakteren i en eller annen retning og dermed oppklare hva fotografen har ment med bildet.

Deretter gikk han over til, med hjelp fra Ramon, til å vise og kommentere konkurransebilder med tema «Makro» fra en klubb Farsund FK hadde vært jury for. Også en konkurranse fra vår klubb som Farsund FK hadde juryert, nemlig 2. runde i vår Kvartalskonkurranse 2022 med tema «Dokumentar/Gatefoto», ble kommentert. Vi fikk dermed et nærmere innsyn i hva juryen hadde sett og lagt vekt på i bedømmelsen av bildene. Det ble også en del kommentarer fra våre medlemmer underveis og tilløp til litt bildediskusjon. (Plutselig total mørkeleggelse av lokalet gjorde imidlertid at flere detaljer og mulige gullkorn fra foredragsholder dessverre ikke ble notert ned og derfor uteblir).

Til sist i denne sekvensen av møtet ble Jan Broder takket av vår leder Anne med en gave for den interessante gjennomgangen av juryarbeid som han hadde fortalt og vist oss.

Så var det medlemmenes tur til å prøve seg som jurymedlemmer. Bildene vi skulle bedømme var fra vår 1. første runde i Kvartalskonkurransen for 2023. Leder delte oss inn i fire grupper, som igjen skulle plukke ut fire bilder som skulle kommenteres. Etterpå fikk hver gruppe fortelle litt om hva de hadde kommet fram til av sin juryering av bildene. Dette ble en lærerik og morsom øvelse som engasjerte alle medlemmene denne kvelden.

Det beste ble likevel spart til slutt. Helene og Ramon i KU ga oss nemlig fasiten på bedømmelsen av bildene våre vi nettopp hadde prøvd oss på selv. Tverlandet FK hadde juryert runden for oss. Helene og Ramon begynte med de «Antatte». Der var det hele 12 bilder som var med. I «Hederlig omtale» var det 5 bilder som kom med. Bronseplassen var det Helene som besatte med sitt bilde «Flukten», Sølv gikk til Ole Kristian med bildet «Viser ærbødighet!», og på Gullplassen tronet Miroslaw Krajewski med bildet «Vindmøllene». Vi gratulerer alle vinnerne! Resultatlista og alle bildene finner du her på klubbens hjemmeside. Den deltaker som fikk flest poeng, vil dessuten få en fotobag utlovet av Torstein.

Helt til slutt kan vi også nevne at den som ble trukket ut til å få sitt deltakende bilde kopiert i Månedens bilde for januar, var Stephanie Kenyon Simensen med bildet "Blue crystal falls".

Vi takker alle for innsatsen på en lærerik fotokveld og ønsker vel møtt til onsdagen 22. mars.
Sej

Møtet var godt besøkt, og de fleste hadde heldigvis fått med seg at vi startet en time tidligere enn vanlig. Vår leder Anne befant seg denne onsdagen på fotojakt i India, så nestleder skulle være vikar. Det viste seg nesten ikke å være nødvendig. Etter en liten stund med tilkoblingsaktivitet til TV-skjermen (takk til Ramon som hjalp til og lånte bort sin PC, det er faktisk sjeldent foredragsholdere bare har med minnepinne), var Bjørn Erik så ivrig med å komme i gang at han startet helt av seg selv uten at vikaren fikk presentert ham. Det gjorde antagelig ingen ting, da de fleste visste hvem han var og hva han stod for innen naturfoto.

Han startet med å fortelle litt om seg selv. Naturfotografering hadde han drevet med i 12-13 år og deltatt flere ganger i NM i naturfoto. Dessuten kjente han godt til Furulunden i Mandal, han hadde vært der flere ganger, fortalte han. Så startet han opp med bildevisningen og sine kommentarer;

Alle kan ta bilder av fugl. Men hva gjør et fuglebilde godt, spurte han innledningsvis. Det må mer til enn å bare få det skarpt, mente han. Bakgrunnen er særdeles viktig. En må finne lyset – skape en stemning. Det kan være kaldt lys - varmt lys, det siste skaper absolutt mest stemning, påstod han. Han kunne vente lenge for å få det til, til og med ved samme greina som han håpet fuglen vill komme tilbake til. Selv om det var grått og trist rundt, kunne indirekte lys, fra en hei i bakgrunnen med godt lys, gjøre underverket og skape et godt bilde. Tenk hele tida på bakgrunnen og på lyset, understreket han sterkt.

Han jobbet mest lavt i terrenget, fortalte han. Dette med tanke på bakgrunnen. Står en og fotograferer fugl på bakken, vil en få med forstyrrende nær bakgrunn. Ved å sitte lavt/ligge så «flyttes» bakgrunnen kanskje 100 meter og den viskes ut ved blender F4, sa han. Dermed blir bakgrunnen rolig.

Deretter gikk han over til å fortelle litt om kamuflasje. Pop-up telt var tingen, mente han. Raskt å sette opp og lett å forflytte seg, med både stativ og kamera. Fugler er ikke redde for telt, sa han. Derfor kunne han lett blande seg med fuglene uten å forstyrre. Han likte dette mye bedre enn å sitte i faste kamuflasjeskjul.

Ha godt med varme klær, formante han. Selv brukte han vadebukse. Det er alfa og omega å ikke bli kald. Det resulterer ofte i at en må avbryte økta og gå hjem før høydepunktene på standplassen skjer. Det er utrolig kjedelig å oppleve, sa han.

Han var glad i å jobbe med både kaldt og varmt lys på en gang i bildene. I etterbehandlingen gjaldt det også å finne lyspunktene. Trær, greiner fulle av iskrystaller, kunne gi mange farger som ble reflektert selv i svakt lys og gjøre bildet unikt. Han elsket å ha kaldt lys på fuglen og varmt lys i bakgrunnen, fortalte han.

Han likte tette utsnitt, og viste et «rett imot» fluktbilde av den berømte ugla som besøkte Mandal for en tid siden. Han var heller ikke redd for å kutte av/beskjære kraftig slik at bare deler av fuglen kom med på bildet. «Jeg liker å vise detaljer, og er derfor dårlig på miljøbilder og landskapsbilder. Slike bilder tar jeg sjelden», sa han. I motlysbilder hadde han alltid ISO innstilt på auto og viste noen flotte silhuettbilder.

Noen artige tanker om fuglene hadde han også – han likte ikke «Bokløvstilen»!? Med det mente han at bildet skulle være estetisk pent å se på. Fuglene skulle se ordentlig ut. I fluktbilder skulle ikke bena «henge å slenge», sa han med et lite smil.

Det gjaldt hele tiden å finne lyset og stille seg slik at bakgrunnen ble fin. En gang brukte han et hus med røde takstein, og fikk et bløret/softet bakgrunnslys med mer smell i fargene. Han la alltid vekt på å få fram farger, sa han. Ta også gjerne bilder gjennom vegetasjonen i motlys. Da får en mer tekstur i bildene og ofte annerledes bilder, fortalte han.

High-key bilder var også noe han likte godt. Da nyttet det ikke med auto lysmåling. Han eksponert ofte +2, +3 blendertrinn høyere, fortalte han. Han viste bilder av ryper i snø. Men også Low-key bilder fikk vi se, bl.a. en toppskarv mot mørk bakgrunn, bare opplyst av litt sollys. Ofte undereksponerte han i slike bilder, det var nok lys likevel, mente han.

Han foretok alltid litt research før fotografering for å finne fuglene. Derfor var en kikkert uunnværlig, sa han. Da var det inn i teltet, og å bevege seg bort tidlig på morgenen mot fuglene. Han fortalte at Lista var et favorittområde. Han viste derfra en falk i lufta med bytte og et bilde av falkekamp. På sistnevnte bilde måtte han krype med kamuflasje – «det ser teit ut, men det blir kule bilder», sa han. Han sprøytet også vann rundt på omgivelsene hvis det var nødvendig for å få fine reflekser. I det hele tatt – lavt perspektiv var viktig. «Kle dere godt og kom langt ned i terrenget», var mantraet. Selv elsket han nettopp å gå ut å fotografere i ruskevær.

Han hadde fotografert mange steder. I Båtsfjord opplevde han sterkt motlys, refleksjoner, bølger - slikt lys han likte best. De beste bildene er før soloppgang, eller like etterpå, sa han. Dessuten er mars en fin tid der. Men også mai, da passet det å fotografere brushane.

Av og til får han spørsmål om han ikke forstyrrer fuglene med sin nærgående fotografering. Men det avviser han kontant. Med sin måte å gjøre det på, med telt, kan han ha en hel 2 timers økt med fotografering uten å ha skremt en eneste fugl, mente han bestemt.

Det siste bildet han viste oss var det praktfulle gullbildet fra siste runde i NM i naturfoto med tittelen: «Rypestegg i tett snøvær». Ellers under hele foredraget var det topp bilder som ble vist, av utrolig mange fuglearter som ikke skal ramses opp her, men som dannet bakgrunn for de mange lærerike kommentarene og tipsene han ga oss.

Han fikk spørsmål både underveis og etter foredraget. Bl.a. om hva som måtte til for å ta slike bilder; Han nevnte tre ting: 1. Skarp optikk 2. Høy lukkertid 3. Aldri under 3000 ISO. Selv opp mot 6400 ISO er i dagens kameraer godt, sa han. Det er viktig å ikke gå glipp av et skarpt bilde. Men selv med alt det tekniske på plass, er det fortsatt fotografen som er avgjørende for resultatet.

Ellers oppsummerte han litt; Jobb lavt, bruk kamuflasje, bruk stativ, ha varme klær, jakt på lyset, utnytt motlyset og ha en god forsikring på utstyret. Selv hadde han mistet mye i vannet i løpet av årene han hadde holdt på. På spørsmål om han solgte bilder, svarte han ja, men la til - altfor lite. Likevel, det gøyeste syntes han var når han var ute og fotograferte, det var det som egentlig drev han. Og ikke minst, han kunne kose seg etterpå med etterbehandlingen av bildene i Lightroom.

Vi takker Bjørn Erik så mye for denne fine og lærerike fuglebildekvelden. Dette er en kveld som går rett inn i minneboka til Mandal fotoklubb, og som vil bli husket lenge. Helt til slutt fikk vikaren endelig sjansen, og fikk overrakt ham en liten blomsterhilsen som takk for superkvelden.
Sej

Janicke fortalte først litt om seg selv og hvordan det hele startet; Hun startet firmaet sitt i 2013. Ganske tidlig likte hun å se på bilder. Moren hennes tok mange bilder, fortalte hun. Da var det helst dias som ble betraktet i en liten boks. Bilder trigger hukommelsen, mente hun. I ungdommen brukte hun et kompaktkamera, og 16 år gammel kom hun til et møte i Mandal fotoklubb. Der kunne hun godt huske Arne og Villen, og at det var mye prat om fugler, fortalte hun. Interessen for foto økte, og etter hvert ble det fokehøyskole og grafisk design. Etter en stund var hun tilbake i fotoklubben, før det ble høyskole og mediakunnskap med fordypning i foto i Kristiansand. Hun var også innom Fotolabben i Mandal, fortalte hun, før det altså til sist endte i eget firma.

Så fortalte hun oss litt om hva hun jobbet med og hvordan hun jobbet. Barn var nok yndlingsobjektet - barn i forskjellige alder, men det krever sitt, mente hun. Ettåringen – best for fotografen og resultatet er før de begynner å gå, all løping kan bli ganske slitsomt, sa hun. En stor del av jobben består i forberede foreldrene på det som skal skje. Hun har begrenset tid, rundt 20 minutter er det barnet kan holde ut. Viktig å fortelle hvilken rolle foreldrene skal ha. Men barn er uforutsigbare, og planen kan ikke alltid følges, fortalte hun. Men uansett, kontakten med foreldre og barn er svært viktig, framhevet hun.

Av utstyr brukte hun Cannon MK3, og ofte stilt på bl. 5,6 og 160 dels sek. På spørsmål om hvem som bestemmer hvordan bildene skal se ut, svarte hun at hun vil gi bildene sitt eget uttrykk. Hun brukte lite rekvisitter, kanskje bare en krakk o.l. Alle har sin måte å jobbe på, sa hun. Men hun spør alltid hva/hvordan kunden ønsker det.

Prosjekter med barn og dyr (hund) kan være noe av det vanskeligste, mente hun. Også temaet barn og klær var viktig, alt kommer jo med og bestemmer bildets uttrykk. Å kle seg riktig var ikke minst viktig når fotograferingen forgikk ute i snø og kaldt vær. Mennesker i naturen, hun var glad i dette, og likte godt det naturlige lyset ute. I skog kunne det være bruk for ekstra lys, og i motlysbilder var det behov for å lette opp skyggene med blitz/kunstig lys. Ulempen var at det var tungt å bære også alt lysutstyret en hel dag, sa hun med et hjertesukk. Apropos hjerte; fotografér mer med hjerte enn med hjernen, formante hun, og påstod videre at forskjellen på kvinnelige og mannlige fotografer er størrelsen på utstyrsbaggen.

Deretter kom Janicke med noen viktige tips til oss i forskjellige fotograferingssituasjoner; Fotografering av grupper – er gruppene store kan en dele de opp og sette det sammen i bildebehandlingsprogrammer etterpå. Viktig å ta kommandoen og regien, slik at ingen ansikter blir skjult bak andre. For å unngå at noen blunker og dermed får lukkede øyne på bildet, be alle lukke øynene og så åpne de, og så ta bildet. En fordel er det at tøyfargene holdes innenfor en fargekode. I det hele tatt, grupper bør kle seg rolig, og for all del unngå logoer på tøyet, sa hun. For å få til noe gøy, kan en be deltakerne stå og «knuffe» litt mot hverandre. Det kan funke i noen settinger, andre ganger ikke, fortalte hun.

Det ble også spørsmål om fotografering av brylluper i kirker. Her må en alltid snakke med presten og avtale hva en kan gjøre. Det betyr vanligvis å forstyrre minst mulig og ingen blitz, sa hun. Likevel skal fotografen gjøre en jobb. Det samme gjelder begravelser, men mindre vanlig med fotografering her, mente hun. Ellers var hun inne på personvern. Det er kundens ansvar når de etterpå distribuerer bildene sine videre på nettet. Janicke er medlem i Norges Fotografforbund.

Før medlemmene i Mandal fotoklubb selv fikk prøve seg i studioet hennes, fortalte hun litt om lysutstyret. Hun måtte ha et stort opplyst område i studio, sa hun. Det var viktig da barn beveger seg rundt. Hun likte best mykt lys. Det var også viktig å ha det godt og varmt når små barn skulle fotograferes, særlig nyfødtbilder, som ble regnet inntil 10 dager etter fødsel. Slike sovebilder av de nyfødte var populært, fortalte hun.

Dermed var det noen ivrige medlemmers tur til å prøve seg med Janickes lysutstyr. Softbokser og refleksskjermer ble tatt i bruk med utvalgte klubbmedlemmer som modeller, og forhåpentligvis ble noen minneverdige portretter av fotovenner festet til minnebrikkene i medlemmenes kameraer.

Men alt har en ende, også denne fine fotokvelden her oppe i skogen hos Janicke. Vi takket så mye for oss, og satte oss igjen i bilene, fulle av nye inntrykk og idéer, med kurs mot Mandal.
Sej

Konkurranseutvalget har nå fordelt sine oppgaver. Kjersti er fra nå av den du skal kontakte om problemer med innlevering til Månedens bilde. Leder fortalte videre at våre medlemmer får reduserte priser på dager i fotoskjul hos Leiv Arne. (Åkset Naturfoto, se mer om dette her på vår hjemmeside). Hun har også invitert våre medlemmer til dugnad, og setter pris på om flere melder seg. Det går ut på å få levere bilder til arrangører av diverse happenings, f.eks. til kommunen, Visit Lindesnes osv. Intensjonen er penger i kassa og god fototrening for våre medlemmer. Leder kom også inn på vårt 50-års jubileum neste år, da vi planlegger utstilling. Hun ville gjerne ha forslag til tema/tittel til denne. Til slutt fortalte hun at Ramon har laget et forslag til fototur til Asturias i Spania i oktober 2023. Mer info vil bli lagt ut på Tavla/facebook.

Så var det først Leiv Arnes tur til å gå løs på Lightroom. Han brukte et av sine flotte rovfuglbilder som eksempel. Han viste i detalj fra importert bilde til ferdig redigert bilde. Noen stikkord; Velge hvor det skal ligge, hvitbalanse, støyreduksjon, beskjæring, gyldne snitt, maske osv. Han framholdt at vi måtte redigere bildet slik vi selv mente var bra, og ikke slik andre kanskje syntes var bra. Du gjør jo dette for din egen interesse, og ikke for andres, sa han. Han hadde også et system hvor han merket bildene han ville beholde med en stjerne, slik at det var lett å slette. Det var helt nødvendig, mente han, for å holde bildemengden nede.

Deretter var det Annes tur. Hun viste oss litt om kolleksjoner i Lightroom. Dette er bl.a. veldig greit å bruke til å lage seg en portfolio, noe vi også skal ha om senere ut på våren. Hun la alltid bildene inn i RAW-format. Hun mente det også var lurt å legge inn navnet sitt i cameraoppsettet. Videre kopierte hun alltid bildefilene over til en ekstern harddisk. Hun hadde som regel veldig mange bilder å gå gjennom og slette. Hun ga bildene en rating, en slags karakter etter hvor gode de er og hva de kan brukes til. Det var et gratis program i Canon, fortalte hun. Bare utvalgte bilder ble lagt inn i Lightroom. Anne viste oss også litt om redigering og om støy i bildene, og litt om backup og skylagraing . Collecion, var kjekt for å kunne samle bilder til et spesielt formål, f.eks. til portfolio.

Det var som vanlig mange spørsmål og kommentarer underveis i foredragene fra ivrige medlemmer. Bl.a. om hva som var tillatt redigering i naturbilder i NM sammenheng. Forsamlingen var enige om at flekkfjerning o.l. måtte være ok.

Begge foredragsholderne fikk stor applaus etter innsatsen, og mange tips og triks kom godt med, da antagelig flertallet i forsamlingen bruker nettopp Lightroom.

Deretter fikk Kjersti ordet og utdypet litt om portfolio. Hun foreslo å danne grupper der en kunne hjelpe hverandre med å finne sine 10 beste bilder for det siste halve året. Kanskje også få de printet ut? En kunne gjøre det samme i neste halvår også. Alle disse bildene kunne kanskje brukes til utstillinger?

Etter dette viste Anne for nye medlemmer hvordan vi legger inn bilder på vår hjemmeside og hos NSFF. Laila oppfordret til å spørre om hjelp hvis det oppstod problemer.

Helt til slutt delte Anne ut premier fra NSFFs siste NM. Det ble Bronse til Laila og Hederlig omtale til Leiv Arne. Det ble også delt ut Plaketter for oppnådde poeng i NSFFs konkurranser. Ramon fikk Bronseplakett for oppnådde 25 poeng og Laila fikk Sølvplakett for oppnådde 50 poeng. Vi gratulerer de heldige!

Vi takker alle for en fin og lærerik kveld.
Sej

Dermed kunne leder endelig introdusere og ønske velkommen til kveldens foredragsholder Sandra. Sandra fortalte først litt om seg selv; Hun kom egentlig fra Hamar, var gift med en mandalitt og nå bosatt i Mandal. Hun var opprinnelig journalist og hadde også drevet med markedsføring. I 2022 startet hun opp for fullt som fotograf. Hun jobbet mye med barnefotografering, men tok alle slags oppdrag, fortalte hun. Av utstyr brukte hun speilløs Canon R6, med 85 mm. Ellers var mobilen den viktigste arbeidsredskapen. Hun syntes det var gøy å snakke om sosiale medier.

Sosiale medier, Instagram, Facebook, det var her hun hadde sine plattformer, og det var viktig å ha et sundt forhold til det, mente hun. Men felleskapet her var viktig, her var mye å lære og det var nødvendig for å utvikle seg som fotograf. Hvorfor fotograferer du? Var det en hobby, var det for å ta oppdrag, var det for å tjene penger? Dette burde en spørre seg selv om og tilpasse aktiviteten på sosiale medier deretter, mente hun. Men en nettside, portfoliobox, var kjekt å ha.

Hun oppfordret til bærekraftige vaner på sosiale medier. Begrens deg, følg kun kontoer som inspirerer deg, og sett noen grenser for hva du foretar deg. Når det gjaldt bilderettigheter og frykten for at noen skulle misbruke bildene, så hadde hun et avslappet for hold til dette, fortalte hun. Særlig hvis det bare gjaldt privatpersoner. En kunne ta noen forholdsregler, f.eks ved å navngi bildefilen, copyright osv. Det ble ellers en ivrig meningsutveksling mellom foredragsholder og våre medlemmer om sikkerheten når bilder legges ut på nettet.

Ellers var det mye teknisk Sandra kom inn på som det ikke er lett eller hensiktsmessig å prøve å gjenfortelle her. Hun ga generelle tips om opplasting av bildene til nettet, om informasjonsdeling, viste såkalte Reels, og kom inn på også mulighetene med Google og Tik-Tok. Hun medgikk at det til tider kunne være slitsomt med all aktiviteten på sosiale medier, men det skal være gøy også, gjentok hun.

Det ble både diskusjoner og spørsmål etterpå, og det var tydelig at dette engasjerte mange av våre medlemmer, selv om det også er noen av våre medlemmer som ikke er så aktive på sosiale medier. Det ble til slutt etterspurt om hun kunne lage en workshop for interessert medlemmer.

Vi takker Sandra så mye for et lærerikt foredrag om sosiale medier og for at hun delte noe av sin store kunnskap om emnet til medlemmene i Mandal fotoklubb.
Sej

Årsmeldingen, som ble gjennomgått av nestleder/sekretær Steinar, ble godkjent. Regnskap og budsjett for neste år, som ble lagt fram av kasserer Ole Kristian, ble også godkjent. Valgkomitéen bestod av Anne og Laila, og deres forslag til nytt styre, var årsmøtet enig i. Dermed kunne vi igjen gratulere Anne som ny leder. Hun fikk med seg gjenvalgte nestleder/sekretær Steinar og nyvalgt styremedlem Leiv Arne. Kasserer Ole Kristian og styremedlem Helene var ikke på valg. Sissel ble gjenvalgt som varamedlem, varamedlem Elisabeth var ikke på valg. I valgkomitéen gikk avtroppende leder Torstein inn og erstattet Laila som var på valg. Ramon, som nå gikk ut av styret, fikk plassen til Anne i Valgkomitéen, og er derfor på valg om 1 år. Dessuten ble Laila valgt til ny revisor etter Thor Ivar. Vi ønsker alle lykke til i det nye året 2023.

Kontingenten ble uendret. Det var ingen innkomne forslag til behandling på årsmøtet, og heller ingen forslag fra styret. Dermed kunne ordstyrer og avtroppende leder Torstein klubbe av det formelle årsmøtet.

Da kunne vi gå over til det tradisjonelle julemøte. Det første som skjedde var at leder i Konkurranseutvalget, Elisabeth, presenterte resultatet fra Månedens bilde for november. Tema var «Monokrom Fritt motiv». Gro fikk førsteplassen, Ramon andreplassen og Magne tredjeplassen. Bildene og hele resultatlista ligger her på hjemmesiden vår. Vi gratulerer vinnerne.

Deretter ble det en fortjent blomsterseremoni og takk til de som nå gikk ut av sine verv. Først for leder Torstein, deretter for styremedlem Ramon og til slutt for leder av Konkurranseutvalget, Elisabeth. Vi takker dem alle for den store innsatsen de har gjort for klubben i sine verv. Også takk til revisor Thor Ivar. Han var ikke til stede og vil få blomster på et senere tidspunkt.

Så var det tid for mat. Anne hadde bestilt pizza, og med mineralvann og kaffe til, ble det en hyggelig stund for de frammøtte medlemmene.

Endelig var det tid for utdeling av diplomer. Først fikk Arne et diplom som viste at han var Årets fotograf for 2021. Deretter var det diplomer til vinnerne i årets fire hovedkonkurranser; Første runde med tema «Natur», andre runde med tema «Dokumentar/Gatefoto» og tredje runde med tema «Former/mønster», gikk alle til Torstein. Fjerde og siste runde med tema «Menneske» gikk til Kjersti. Vi gratulerer vinnerne. Bildene og resultatlistene ligger her på hjemmesiden.

Foto: Ole Kristian Ruud

Dermed var også vårt julemøte over, og medlemmene kunne ønske hverandre god jul og godt nyttår, og glede seg til nye fotoopplevelser i Mandal fotoklubb i 2023. Vi ønsker det nye styret med Anne i spissen lykke til og sier vel møtt på nyåret!
Sej

Stian begynte med å fortelle litt om seg selv. Han var født i 79 på Mandal sykehus og var dermed en av de siste mandalittene siden sykehuset ble nedlagt like etterpå, sa han med et smil. Han dro som ung og eventyrlysten til Australia for å studere psykologi og business fag. Siden han alltid hadde interessert seg for og laget film, bytta han heldigvis over til dette, fortalte han, og fikk seg etter hvert en bachelor i Fine art and film.

Han startet først Fuafilm og hadde mye gøy med dette. Senere, i 2013, ble det Tare-TV som handlet om dokumentar videoproduksjon. Han mente han kanskje var den som hadde laget flest slike dokumentarfilmer her i landet. Hovedtanken med å starte dette var å kunne hjelpe også andre til å komme i gang med dokumentarproduksjon, fortalte han.

Tare-TV prøver å formidle andres historier, ekte historier fra helt vanlige folk, sa han. Jo mer en blir kjent med folk, jo mer får en ut av det. Og hvis folk holder på med noe, er det lettere å filme de, mente han. Ofte er det bare en person med han og kamera. Han er svært opptatt av at alt skal være ekte. Han gjør alt fra nære ting, til internasjonale produksjoner.

Eksempel på det første var dokumentar om båtbygger Svein Walvick. Her valgte han ikke å legge musikk til, bare lydene fra verkstedet, fortalte han. Vanligvis er det Stein Austrud som lager musikken og hjelper han med å legge den til. Tare-TV skal også følge en tradisjonell klinkbygget båt hos Walvick, helt fra starten med lokalt treverk, til den kjøres på elva bort til der den skal stå utstilt, i det nye maritime muséet som nå bygges opp.

Eksempel på internasjonale produksjoner er TV serien «The Magic of disc Golf» i samarbeid med PDGA og Discovery. Serien er på 10 episoder. Det passer nok Stian bra, han er selv en ivrig discgolfer og har jo også bygd en egen flott discgolfbane hjemme på gården.

Stian fortalte at han ikke brukte spesielt dyre kameraer eller annet utstyr. De skal ha god lyd og god autofokus, og ellers virke bra, sa han. Det bør være teknisk enkelt, det viktigste er det som skjer foran kamera. Han er heller ikke veldig opptatt av dreiebok eller manus. Han starter å filme og ser hva som skjer etter hvert, fortalte han på spørsmål fra forsamlingen.

Han viste også noen videosmakebiter fra sin store produksjon. «Gruskryperen» var en morsom, litt absurd og original sak som vakte stor munterhet. «Kvåstunet» viste en video om en usedvanlig kraftig motorsjekte som kunne brukes til å trekke vannskiutøvere etter seg. Vi så også flotte innslag fra den nye internasjonale serien om disc golf.

Leder Torstein takket til slutt Stian for at han ville komme og fortelle og vise innslag om alt det imponerende som Tare-TV holdt på med. Han fikk overrakt en liten gave fra klubben.

Dermed var det igjen klart for en hyggelig kaffepause, som det denne gangen var Elisabeth som stod for. Vi takker henne så mye for dette helt nødvendige og smakfulle avbrekket på fotokvelden.

I kaffepausen benyttet Anne anledningen til å legge fram bildene hun velvilligst hadde printet ut for oss til utstillingen i kafé Hjerterom. Hun ville ha tilbakemelding om vi var fornøyd. Også bildene fra Kvåsutstillingen ble lagt ut for at medlemmene kunne ta de med seg.

Etter kaffepausen var det leder i Konkurranseutvalget (KU), Elisabeth, som fikk ordet. Hun fortalte at KU i 2023 vil nedskalere antall konkurranser. Det blir fortsatt fire hovedkonkurranser, men færre Månedens bilde. I desember er det ingen konkurranse, men Konkurranseutvalget oppfordrer heller medlemmene til å finne bildene til årets Årbok. Det ble også luftet fra et klubbmedlem om å ta med to bilder hver til MB og la det beste telle i poengsammenheng. Til slutt viste hun en oversikt over neste års konkurranser. Dette vil etter hvert komme på vår hjemmeside.

Deretter satte leder strek, takket for møtet og ønsket alle vel hjem.
Sej

Deretter overlot leder ordet til gjestefotograf Maria Egeland og fortalte samtidig at hun tidligere har vært medlem av klubben vår. Maria begynte med å fortelle at hun hadde mistet et helt år med bilder. Dessverre er vel slikt mulig i vår digitale verden. Hun begynte med å vise oss flotte portretter. Særlig imponerte bildene av en viking i full mundur. Det var visstnok en proff statist som tok oppdrag for foto og film. Det var også nydelige barnebilder tatt i fin høstlig natur med naturlig lys. Noen var tatt ved Gimle gård i Kristiansand. Hun fortalte også at hun kjøpte tabletter som kunne tennes på og dermed få røyk for å lage spesielle effekter og stemninger i bildene.

Hun fortalte at hun redigerte bildene mye i Photoshop for å få fram det hun ville oppnå. Objektivet hun vanligvis brukte var 70 til 100 mm. Videre fortalte hun at hun ikke brukte teknikken med å bevege kamera. Hun foretrakk å gjøre det i Photoshop i stedet. Hun viste oss mange bildeeksempler på hva hun fikk til med dette. Bl.a. flotte bilder av sopp, makrobilder – hun kalte det å male med lys.

Maria viste oss også bilder laget med en teknikk noe i likhet med det som også både Manneraak og Front benytter seg av. På de utprintede bildene blir det lagt noe utenpå, det kan være maling, vann, is, syre, eller de blir bearbeidet på en eller annen måte. Deretter blir det hele avfotografert og blir til et nytt bilde. Hun hadde med et par flotte bilder som eksempel på dette. Hun har en idé og prøver seg fram, gjerne bare på en utskrift av et A4 ark, med matt papir, og avfotografer dette. Det kan bli veldig mange forskjellige bilder. Det er bare fantasien som setter grenser, mente hun.

Det kom mange spørsmål underveis til Maria. Hun var veldig opptatt av vann, fortalte hun. Ofte bruker hun stor blender og høy ISO, og har derfor ikke behov for ekstra lys. Resten gjøres i Photoshop, det blir gjerne litt annerledes bilder, mente hun. Hun er uten tvil svært dyktig i Photoshop, og avslørte at hun hadde tatt mange kurs i bildeprogrammet, særlig under pandemien. Til slutt ble hun takket av leder med en gave, og fikk en velfortjent applaus fra forsamlingen.

Kaffepausen var det denne gangen Helene som stod for, det hele smakte fortreffelig. Vi takker Helene så mye for dette.

Så var det konkurransetid. Leder i KU, Elisabeth, hadde nå resultatet klart fra Lier FK som hadde vært jury for oss i den fjerde og siste runden i kvartalkonkurransene våre med tema «Menneske». Det pussige sammentreffet var, at et av jurymedlemmene, Knut-Inge Paulsen, kom overraskende på besøk denne kvelden. Han var jo tidligere medlem og leder av klubben vår, til han for noen år siden flyttet fra Mandal. Han fortalte at han kom direkte fra et møte/kurs på en bedrift i nærheten.

Etter Elisabeths spennende gjennomgang av bildene, fra Antatte til vinnerbildet, fikk vi se at bronseplassen gikk til Gro, sølvplassen gikk både til Ole Kristian og Gro, og at gullplassen gikk til Kjersti. Vi gratulerer vinnerne! Hele resultatlista og de premierte bilder ligger her på vår hjemmeside. Takk til Elisabeth for jobben med konkurransebildene og for presentasjonen.

Knut-Inge fortalte litt etterpå hvordan juryen arbeidet. Hvert jurymedlem ser først på bildene for seg selv hjemme, før de møtes til felles diskusjon. Det var ingen voldsomme diskusjoner, sa han. Bildetitlene brydde de seg ikke så mye om. Han mente at ofte hadde deltakerne temanavnet med i bildetittelen, for nettopp å understreke overfor juryen at bildet var innenfor konkurransens tema. En jury lot seg sjelden lure av dette, sa han, hvis bildet åpenbart ikke var innenfor tema. Leder takket Knut-Inge etterpå for hans bidrag til fotokvelden vår.

Helt til slutt, også denne kvelden, viste og demonstrerte Magne hvordan vi på en smart og rimelig måte kan beskytte kamera og objektivet mot regn, snø, kondens og fukt i all slags vær. Han laget av yogamatte en forlenget solblender festet på en fiffig måte på objektivets solblender med borrelåsteip. Det hindret effektivt skitt på linsen, sa han. Strølyseffekten var sekundært her i dette tilfellet. Ved hjelp av borrelåsteipen kunne vinkelen justeres når en ønsket å zoome telelinsen. Han viste deretter at ved å tre en klar plastpose over kamerakroppen og feste solid strikk rundt objektivet, så var utstyret omtrent vanntett, og klart for fotojakt på bilder en ellers aldri ville ha sjanse til å få. Magne hadde med utstyr, og de som ville kunne etterpå lage sin egen utgave av Magnes beskyttelsesutstyr.

På tampen viste han sin omgjorte gamle aluminiumsstekepanne, som nå virket som et glidestativ for kamera på bakken når en lå langflat i froskeperspektiv. Dermed unngikk en søle, vann, snø og annet rusk og rask på kamera, samtidig som det var lett å flytte på. Vi sier igjen takk til Magne for hans entusiastiske og oppfinnsomme måte å lære oss nye ting på.

Vi takker alle for en fin og lærerik fotokveld!
Sej

Første medlem ut var Kjersti. Hun hadde som tittel på sitt bidrag «Linjer i landskap». Fantastiske flotte stemningsfulle landskapsbilder både i monokrom og farger. Hun leste i tillegg tekster av Hans Børli som gjorde det til en fin opplevelse. Hun viste oss også en bok hun hadde fått trykt med de samme bildene. Den var i stort format og med et nydelig trykk som disse bildene virkelig fortjente.

Deretter overtok Anne. Ingen hemmelighet at hun er glad i fugler, så hennes tema ble «Ekstreme fugler». Her fikk vi se et stort utvalg, bl.a. fra Amazonas, av fugler med sterke farger, papegøyer, kolibrier, isfugler, bietere. Noen hadde ekstreme lyder. Bellbirds hadde verdens høyeste/kraftigste fuglelyd som kunne høres på kilometers avstand. Det var også fugler med snodige bevegelser som i følge Anne var for å imponere damene. Praktærfugler overvintret i Finnmark, og hun viste også Alker og Lomvi. Sistnevnte hadde spisse egg som gjorde at de ikke rullet ut fra hekkeplassen, fortalte hun.

Etter dette var det Ole Kristians tur med et tema som også fugler benytter seg av, nemlig «Huspiper». Han begynte først med å vise noen pipebilder fra Nepal, der standarden er en litt annen enn på de andre pipebildene han viste her fra Mandal. Det var interessant og morsomt å se mangfoldet og forskjellen på gamle og nye piper rundt omkring i vår by. Vanligvis løfter vi ikke blikket så høyt, så derfor var det vanskelig å kjenne seg igjen når Ole Kristian spurte forsamlingen om hvilket bygg det dreide seg om. Dette var, bokstavelig talt, virkelig en høyt hevet kulturell fotoseanse.

Så var det Steinars tur, også han med et tema uten fnugg av natur. Etter at det egentlige prosjektet «Postkassestativer» hadde strandet fordi han ble kjeppjaget av mistenksomme huseiere under til dels snikfotografering, falt han tilbake på sitt gamle yndlingstema «Kumlokk». (NB! Fotografering kan også være farlig her, gul vest anbefales i trafikken). Etter å ha fortalt litt om kumlokkene og om de to fabrikkene Furnes og Ulefos som produserer kumlokkene, viste han en serie bilder av kumlokkvarianter fra nær og fjern.

Torstein overtok deretter, og da var vi tilbake i naturen, nemlig med fugler. Han viste bilder som var tatt i Nord-Norge, der han hadde vært på tur i sommer og som han også tidligere hadde vist oss bilder fra. Denne gangen var temaet fuglen «Rødstilk». Birdlife Norge har valgt den til «Årets fugl 2022». Den har rødt nebb og praktfulle lange ildrøde ben. Torstein viste mange flotte bilder av denne fuglen og fortalte både om den og om opplevelsen med å være der og ta disse bildene.

Da var det tid for en kaffepause. Ole Kristian stod for den, med nydelig kaffe og flere sorter kaker til. Vi takker så mye for dette helt nødvendige høydepunktet i klubben vår.

Sistemann ut som viste bilder, var Kay Ertzeid, og temaet hans var vel «Male med farger». Han viste bilder hvor teknikken var å bevege kamera under opptaket. De første bildene var fra en nedlagt fabrikk nær Hidra. Han fortalte at han brukte gjerne fra 1/2 til 2 sek lukkertid, avhengig av lyset, og beveget kamera i ca. 1 til 2 sekunder. Han kunne bevege kamera alle veier, også riste på det, fortalte han. Bildene fikk et drømmende uttrykk med duse flotte farger, nesten som et maleri. Det var som å fjerne rusk og rask i naturen og sitte igjen med de fine fargene, sa han. Ofte dannet det seg også fine mønstre, bare fantasien satte grenser for denne teknikken, mente han.

Vi takker de seks fotografene som viste oss sine flotte og artige prosjekter denne kvelden.

Deretter var det leder i KU, Elisabeth, som fikk ordet og bildeskjermen. Hun viste nemlig de 46 bildene, i tilfeldig rekkefølge, fra tolv deltakere, som er innlevert til vår fjerde og siste hovedkonkurranse med tema «Menneske». Her var det et høyt nivå og juryen, denne gangen fra Lier FK, får ingen lett oppgave med å plukke ut de beste bildene.

Til slutt demonstrerte den oppfinnsomme og kløktige Magne hvordan fotografer på en enkel og rimelig måte kan beskytte kamera og særlig linsen mot dugg og vann under fotografering på denne våte årstiden. Vi takker Magne så mye for tipsene og demonstrasjonen han ga oss.

Helt til slutt takket Torstein for en fin fotokveld og ønsket alle vel hjem.
Sej

Hun begynte med å fortelle at hun hadde jobbet ved et sykehus i Philadelphia i USA, og fotografert baby og barn der. Babyfotografering er «big business» over der og kan bli ganske motepreget når det gjelder ulike remedier som benyttes i bildene. Hun viste etter hvert eksempler på dette. Selv likte hun best helt naturlige bilder, fortalte hun. Utstyret hun brukte var to lyskilder og softbox.

Det var babyen som var sjefen, framholdt hun, fotograferingen måtte foregå på dens premisser. Hun ba foreldrene straks løsne bleier og ta av sokker, merker etter disse på kroppen var ikke pent å få med på bildene. Hun anbefalte å ta nyfødtbilder så tidlig som mulig, babyene forandret seg fort bare på en uke, fortalte hun. Det var også viktig å ha det godt og varmt i rommet der fotograferingen foregikk.

Siden babyfotografering ofte tok litt tid, kunne særlig fedrene bli litt utålmodige. Det kunne derfor hjelpe og ta med noen fotballrelaterte ting, sa hun med glimt i øyet. Hvis foreldrene skulle være med på bildene, var det viktig at de hadde langarmet tøy og at det var nøytrale farger på klærne. Hun anbefalte for øvrig at en alltid burde ta noen babybilder sammen med foreldrene, da det viste seg i ettertid at mange angret på at dette ikke var gjort. Når babyene var våkne, gjaldt det å ta bilder først sammen med foreldrene. En gyllen regel var at når foreldrene holdt babyen, skulle hodene være nærme babyen.

Hun viste mange flotte bilder, deriblant nærbilder av fingre og tær hos babyen. Det var gjerne når babyen ble matet at hun tok slike bilder. Hun hadde også med noen «amerikanske» pregede bilder, der barnet satt med forskjellige remedier, bl.a. ved en gullfiskbolle der barnet «spiste» gullfisken. Også et morsomt bilde der barnet stod i farens store sko og kun ikledd et slips. En gjør noe for at pappa’n skal holde ut, sa hun. Vaskebaljer og såpebobler var også populært en stund i USA å ha med i bildet, fortalte hun. Men også bilder med strikkehatter og til og bilder med gifteringer på barnets tær!?

Gro fortalte at hun tok både svart/hvit og fargebilder, så kunne foreldrene velge hva de likte best. Til slutt viste hun en lærerik videofilm med amerikanske Sandy Puc som fortalte og demonstrerte med modeller hvordan en skulle holde babyen i forskjellige positurer.

Etter dette fikk Gro noen spørsmål fra medlemmene, bl. a. om studiolys, om hvilken blender hun brukte osv. Hun brukte blender 8, og fortalte at hun likte å bruke god tid på babyfotograferingen sin. Hun ble så takket av leder Torstein og fikk en varm applaus fra forsamlingen.

Så var det tid for kaffe, vafler (ikke MK-vafler, men Filip-vafler) og syltetøy. Vi takker Filip for også dette høydepunktet på en fin fotokveld.

Etter pausen ga leder Torstein ordet til leder av KU, Elisabeth, som tok for seg NM i foto som nå var ferdig innlevert. Hele 118 bilder var levert fra vår klubb fordelt på de ulike kategorier. Av disse hadde KU plukket ut 20 bilder som skulle representere vår klubb i NM i foto for fotoklubber. Mange flotte bilder ble vist i denne sammenhengen. Vår klubb har gjort det bra i tidligere NM.

Leder Torstein tok opp noen klubbsaker på slutten. Han hadde vært i kontakt med Fevennen i forbindelse med at de hadde misbrukt noen av våres medlemmers bilder. De hadde lagt seg flate og beklaget, og skulle nå gå gjennom sine rutiner slik at det ikke skulle skje igjen. Leder sa de gjerne kunne bruke våre bilder, men da etter først å ha kontaktet og fått aksept av fotografen.

Han bekreftet også at den eventuelle utstillingen av våre bilder på Alti-senteret nå var droppet. Ole Kristian minnet om våre bilder i utstillingen på kafé Hjerterom på sykehjemmet. Den ble hengt opp før pandemien, og bør kanskje nå byttes ut hvis vi skal fortsette med dette. Rammene kan enkelt brukes på nytt, sa han.

Til slutt tok leder opp om det var nødvendig med kaker til kaffen på klubbmøtene. Det var ikke alltid de ble spist opp. Kunne vi klare oss uten, undret han, uten at referenten oppfattet noen konklusjon. Helt til slutt minnet leder om neste møte, der medlemmene kan vise sine prosjekter tatt i løpet av sommeren. Etter litt fram og tilbake ble det bestemt at medlemmene kan ta med resultatet på minnepinner som kan lastes inn på vår klubb PC (nyoppladet sådan), klar til framsyning.
Sej

Han fortalte først litt om seg selv. Han hadde jobbet i politiet, men var fortsatt litt der, selv om han nå var pensjonist. Gjennom FN hadde han jobbet i politiet med et fotoprosjekt på Tahiti i 2 år og blitt godt kjent med forholdene der.

Før han begynte å vise bilder, var han inne på fotografiets utvikling og hvordan han og også andre begynt å ta bilder og hvordan vi brukte våre bilder. Først var det fotoalbum, så var det lysbildene som gjaldt og etter hver de digitale bildene som nå sees over alt i sosiale medier. Spørsmålet «hvorfor tar du bilder og hva bruker du de til?» er mer aktuelt enn noen gang, fortalte han.

De fleste bildene han viste i starten var sorthvitt bilder, der mennesket var hovedmotivet i forskjellig settinger. Noen oppstilte, og noen var øyeblikksbilder som fanget det somskjedde der og da. Han var opptatt av at det ikke bare skulle være døde ting i bildene. Et mektig fjell, med et menneske på stupet, ga et mye mer kraftfullt uttrykk enn bare bilde av fjellet, mente han.

Han viste oss også noen artige bryllupsbilder av seg selv fra Island. Videre fortalte han, at han hadde ganske høy puls da han begynte å spørre ukjente folk på gaten om å få ta bilde av de i sitt «One hundred strangers» prosjekt. Han framhevet at det også var mye å lære av legendariske fotografer som f.eks. Henri Cartier-Bresson. Vivian Maier var fotografen bak en nydelig fotobok med gatefotografi, fortalte han. Mye handler om det som skjer mellom mennesker, sa han.

Arkitektur + mennesker – det blir mer dimensjon over det når dette settes sammen, hevdet han og viste det med mange flotte bilder der også lys og skygge i gatene formet spenningen i bildet. Han syntes for øvrig det var moro å formidle fotografier til andre, å kunne nå fram til betrakeren slik han ville.

Det å komme til nye plasser, i en ny by og formidle noe, syntes han var mye enklere enn å gjøre det i egen by. Derfor var han glad i å reise. I hele fem dager var han på gatefotoseminar i Sarajevo. Derfra viste han bl.a. to bilder med en spesiell tagging på en vegg som bakgrunn. Bildene var tatt med års mellomrom, men taggingen var fortsatt intakt, selv om menneskene selvfølgelig ikke var de samme. Det siste bilde hadde for øvrig et spesielt uttrykk da to bilder var lagt på hverandre.

Han prøvde ikke å analysere bildene sine for mye, fortalte han. Noen tok han bare fra hofta, hvis det var nødvendig for å få et bilde. Vi fikk se bilder fra New York tatt tidlig før byen våknet. Når en ankommer byen, blir en gjerne døgnvill på grunn av tidsforskjellen, og våkner nærmest midt på natten. Da er det ikke annet å finne på enn ut å fotografere, mente han.

Selvsagt fikk vi se mange bilder fra Tahitis rike folkeliv, og mange av disse hadde vært med på en utstilling for kirkens bymisjon. Her var bilder av overfylte busser med folk på taket, og ditto motorsykler som fraktet opptil flere personer. Han fortalte at de lokale alltid satt i skyggen, mens de hvite koste seg i solen. Vi fikk også se landskapsbilder fra Tahiti.

Petter var også sterkt musikkinteressert, og var en ivrig konsertfotograf. Vi fikk se bilder både av artister og publikummet, og mange gamle rockebilder. Bl.a. «Veslefrikk» med Anne Grete Preus. NRK hadde brukt et av bildene til en Podkast. En fordel med å være konsertfotograf, var at en fikk komme inn gratis på alle konsertene i Kristiansand, fortalte han med glimt i øyet. Artistbilder til platecover var også noe han prøvde seg på. Promobilder til band måtte tas som høykantbilde, mente han, og viste et flott eksempel på det.

På slutten av sitt foredrag, viste han også litt reisefoto, bl.a. fra Marokko og Skottland, men også noen bryllupsbilder, gruppefoto, festbilder og fortalte om forberedelser til disse. Han fortalte også hvordan han hadde tatt landskapsbilder i nærområdet til en boligblokk, satt disse sammen til panoramabilder, og som så skulle henges opp i gangene i hver etasje som dekorasjon.

Etter en velfortjent applaus, takket leder Torstein for det interessante foredraget og de mange flotte bildene som Petter Sandell hadde vist oss, og overrakte samtidig en liten vingave.

Dermed var det kaffepause med nydelig kake til, igjen takk til Filip og eventuell medhjelper.

Etter pausen var det Torsteins tur til å vise bilder. Han og fem andre hadde vært på en flott Nord-Norge tur i sommer, i Nesna. Der hadde de vært ute med en Ribb og sett på havørn, og som Torstein selvsagt fotograferte. Det var fantastiske flotte, skarpe bilder av ørnen som stupte ned i havet etter fisken som ble kastet ut. Det ble også dokumentert hvor irriterende måker kan være både for ørnen og for fotografen, da måkene hele tiden prøvde å komme først til byttet og forstyrre opplegget. Torstein fortalte at det var vanskelig å få tatt ørna i rett øyeblikk nede i vannet, selv om han hadde rask motor på kamera. Vi takker Torstein for denne flotte bildesekvensen.

Etterpå fikk først Anne og Torstein overrakt hvert sitt diplom etter deltakelse i Nordisk mesterskap i fotografi 2022, arrangert av NFFF, før leder i KU, Elisabeth, fikk ordet. Hun ville ta opp en sak om misbruk av våre fotografier. Det hadde blitt oppdaget at Fevennen hadde brukt noen av våre medlemmers bilder uten at de var forespurt, noen ganger også uten at fotografens navn var oppgitt. Dette er i strid med norsk åndsverklov og også med avtalen klubben har med Fevennen. Leder vil undersøke dette og komme med en tilbakemelding på neste møte.

Leder Torstein kunne også meddele forsamlingen at tilbudet fra Alti-senteret om å ha en salgsutstilling der, likevel ikke var så veldig attraktivt. Det viste seg at veggplassen de tilbydde oss, var lite egnet til å henge opp bilder. De ville bli lite synlige, mente han, og at vi av den grunn burde droppe det.

Helt til sist minnet KU-leder om Innlevering til NM i foto, frist 15. oktober, og om klubb-NM. Bildene til sistnevnte plukkes ut fra individuelt NM, derfor håpet hun på at mange deltok og at medlemmene helst stilte med «nye» bilder, da tidligere brukte bilder i klubb-NM ikke kunne brukes på nytt i klubb-NM. Alle som deltok var garantert å få med et bilde i klubb-NM. Og helt på tampen oppfordret leder Torstein de som skal ha med kake og koke kaffe til møtene, om å komme litt tidligere for å avlaste Filip.
Sej

Ettermiddagen onsdagen 21. september samlet vi oss i all fall på Imesletta ved skolehuset kl. 1645, klare til avgang. Oppslutningen var imidlertid ikke overveldende, men vi la i vei med to biler. Etter å ha plukket opp nok en person underveis, var vi seks stykker som var ivrige til å innta vår naboby i øst.

Etter å ha parkert våre kjøretøyer, la vi først i vei mot havna og Nupenparken. Det er jo nokså vanlig og kanskje en naturlov å søke mot vann, selv også for ikke-fotografer. Denne kvelden synes vi likevel det var uvanlig mange som var ute og beveget på seg. Det viste seg å være «Ut å spise ute» uka. Det hadde heldigvis Helene funnet ut, og derfor bestilt bord til oss på «Egon» til senere på kvelden.

I Nupenparken var vi noenlunde samlet en staket stund under utforskingen av stedet, før vi ble litt mere spredt på vår vei mot Festningen. Kvelden var beæret med fin, lav sol selv om det også ble litt kjølig etter hvert. Det kunne også være en utfordring med ganske hardt lys.

Noen beveget seg opp i sentrum etter hvert, bl.a. til Posebyen, Wergelandsparken og til domkirken. Det at det var mye folk ute, kan jo være både en fordel og bakdel, avhengig av hva en har tenkt å fotografere. I alle fall var parkerte biler i Posebyen en ulempe i det gamle strøket med vakre hus.

Uansett, det var godt å komme inn på «Egon» og få varmet seg, både med mat og prat, etter å ha vært ute et par timer og lett etter fotomotivene.

Det hadde nå for lengst blitt helt mørkt og de fleste hadde vel tenkt å gi seg for kvelden. Likevel ruslet noen forbi bilene vi hadde parkert nær Caledonien Hotel, og ned mot Kilden. De som ikke gikk, tok bilen en liten svipp nedenom for å få en titt og et bilde, før kursen ble satt mot Mandal.

Vi takker alle for en flott tur!
Sej

Så kunne han ønske spesielt velkommen til kveldens gjest, fotograf Stig Repstad, som også fikk æren av å innvie den nye store TV-skjermen med bildene sine. Torstein fortalte at Filip hadde medvirket til at den kom på plass. Vår gamle trofaste projektor kan dermed inntil videre hvile fortjent i kulissene.

Stig, som er en allsidig fotograf, var medlem i flere fotoforeninger, bl.a. Fokus FK og Biofoto. Han fortalte at han hadde fortsatt mye å lære, og at han likte å reise rundt og vise bilder og fortelle. Når en lærer andre noe, så lærer en også samtidig mye selv, sa han så viselig. Dermed satte den munnrappe og drevne fotografen i gang kveldens bildevisning/foredrag for en lydhør forsamling.

Bildene omfavnet et bredt spekter, fra smådyr og fugl, til studiobilder og natur. Det er vanskelig å nevne motivtyper han ikke var innom. Dessuten fortalte han om og viste et utall forskjellige teknikker en kan benytte seg av under opptakene. Flere av bildene hans viste hva kreativ bevegelse med kamera kan føre til. Bl.a. kunne han bevege kamera bakover og oppnå en spesiell effekt.

Han lot kamera stå på plenen en dag, og over til neste, for å ta bilder av blomster. Ved gratisprogrammet «Davinci resolve» ble det til en film hvor blomstene åpnet og lukket seg. Meget effektfullt og flott å se på. Innimellom alle bildevisningene viste han «Timelaps», små filmsnutter med musikk hvor alt synes å gå i raskt tempo, f.eks. fra Trollstigen og fra Gryllefjord i Senja. Også dette bidro til å gjøre foredraget hans variert og interessant.

Stig mente at det av og til gjaldt å få kamera så lavt som mulig. Da ble bildevinkel og perspektivet best. Han viste bilder av vannliljer som eksempel. Han fortalte at han også likte enkle bilder, med «lite» på. Mange bilder lagde han bare med kamera, uten bruk av Photoshop etterpå.

Han hadde også reist en god del med kameraet sitt og viste mange bildeeksempler på det. Vi fikk se bilder fra bl.a. Vesterålen, Tromsø, Smøla, Lista, og til og med fra Holumsveien, med vakker blåveis. Også reiser utenfor landet fikk vi smakebiter på, bl.a. til Island, ørnebilder, og til nasjonalparken i Alaska, Denali, hvor store rovdyr som bjørn spilte hovedrollen.

Etter foredraget fikk Stig mange spørsmål, bl.a. om teknikken bak de mange «Timelaps» han viste. Han viste også noen ekstra små filmsnutter. Flyturen til Denali, med landing på strendene der, vist med kamera festet på vingen, var virkelig spektakulært.

Leder Torstein kunne dermed takke Stig med en liten gave for en flott bildekveld i Mandal fotoklubb, som ble etterfulgt av en velfortjent applaus fra forsamlingen.

Så var det en etterlengtet kaffepause med vafler, syltetøy og kringlestang. Takk til Filip og Steinar.

Etter kaffepausen var det leder i Konkurranseutvalget (KU), Elisabeth, som fikk ordet, og som skulle presentere resultatet fra vår tredje hovedkonkurranse med tema «Former/Mønster». Hidra KK hadde vært jury. Først viste hun alle de 40 deltagende bildene og innbød til en kort bildediskusjon hvis noen ville kommentere underveis. Det var det ingen som ville, viste det seg etterpå, og dermed gikk hun over til å presentere bildene som juryen hadde funnet verdige til å få poeng. Hun leste også kommentarene som juryen hadde gitt bildene på de tre første plassene og på bildene som oppnådde «Hederlig omtale».

Resultatet ble at 7 bilder fikk «Antatt» og 3 bilder fikk «Hederlig omtale». På bronseplass kom Annes bilde «I utakt», på sølvplass Helenes bilde «Mønster ala Kittelsen» og på gullplassen kom Torsteins bilde «Mønster i sand». Vi gratulerer vinnerne og takker Elisabeth for presentasjonen. Alle bildene og resultatlista finnes her på hjemmesiden.

Dermed kunne leder sette strek og takke alle for denne flotte fotokvelden og ønske vel hjem. Han minnet på tampen om neste møte, fototur til Kristiansand. Se programmet for detaljer.
Sej

Leder Torstein ønsket velkommen og turens gang og retning ble diskutert. Heldigvis har klubben et medlem som bor på øya, Elisabeth, og hun ble straks en selvsagt turleder som til slutt pekte ut den riktige retningen for oss. Hun kunne nemlig fortelle at hele øya nå var i full lyngblomstring.

Ivrige la vi i vei gjennom den idylliske bebyggelsen, men tok snart av fra den brede vei og kom inn på smalere vei og stier. Første mål var Bådeviga. Under veis hadde noen falt av, som naturlig er, når en møter fotomotiver en gjerne vil utforske nærmere.

Flertallet i Bådeviga, etter en fotoøkt, fortsatte imidlertid opp den bratte skråningen mot Åksla, der vi hadde en liten kaffestopp på benken «Ro dæ ner». Fantastisk flott utsikt til alle kanter på toppene her. Lyngen farget landskapet, men hadde nok vært ennå mer prangende i kraftigere lys enn dagens.

På marsjen videre var vi nedenom starten på den lange oppdyrkede myra på Skjernøya. Her lå det bl.a. ei løe og vi tok oss god tid med å rusle rundt på jakt etter motiver. Her var også mulighet for å få makrobilder av de mange ville blomstene vi kom over.

Etter hvert var vi igjen samlet tropp på vår ferd gjennom Farestad mot kapellet og til bilene. Vi tok en liten omvei ned i bebyggelsen ved sjøen og endte opp på en benk ved fotballbanen, der vi igjen hadde en hyggelig kaffepause. Her fortalte Ramon at han kunne tenke seg å få i stand en tur til Spania til neste sommer, til området der han er kjent, hvis det er interesse for det i klubben. Han vil lufte det for våre medlemmer.

Vi takker alle for en fin tur denne første møtekvelden i Mandal fotoklubbs høstprogram.
Sej

Leder opplyste også at medlemmene i Mandal FK var invitert av Fokus FK til fotohelg på Stave gård på Lista 21. – 23. oktober, sammen med fotoklubbene Hidra FK, Farsund FK, Kvinesdal FK og Lillesand FK. Ta kontakt med Fokus FK for nærmere opplysninger. Dette kan helt sikkert bli en flott fotohelg.

Leder hadde også en oppfordring til medlemmene; Velg deg ut et fotoprosjekt, et tema, som du kan jobbe med i ledige stunder gjennom sommeren. Til høsten en gang kan vi så vise hverandre en utplukket serie på 10 bilder. Bare fantasien setter grenser for temaet du velger. Temaet «Piper» er allerede valgt av vår kasserer. Sekretæren ville valgt «kumlokk», men det er dessverre utført av andre og foreligger til og med i bokform. Leder mente mobilen kunne være et ypperlig redskap til prosjektet. Vi ønsker alle lykke til!

Leder, og leder for konkurranseutvalget, Elisabeth, kunne til slutt minne om MB-konkurransene i juni og juli. Begge månedene har «Fritt motiv» som tema, sistnevnte med ekstern jury, dermed også levering på NSF sitt system. Elisabeth understreket at dette var viktig, og foreslo også at 2 dager måtte vær lang nok frist når vi selv stemmer på bildene.

Så var det endelig MB for mai som stod for tur. Elisabeth hadde anmodet alle om å stemme på bildene før kl. 17.30 denne onsdagen, slik at resultatet kunne offentliggjøres på klubbkvelden. Og det klarte vi. Leder foreslo å ta bildediskusjonen før resultatet ble kjent. Dermed gikk vi i gang og så nærmere på de 12 bildene med tema «Nostalgi». Det var varierte bilder; Noen hadde oppstilt motivet selv, og andre hadde funnet det i naturen eller andre steder. Det vanket både ros og ris i milde former, og forhåpentligvis fikk alle med seg noen tips.

Det viste seg at Elisabeth tok 1. plass med bildet «Bestefars første», 2. plassen gikk til Kjersti med bildet «Fra barndommens sommer» og 3. plassen til Steinar med bildet «I gamle dager». Vi gratulerer! Bildene finner du her på hjemmesiden og hele resultatlista ligger på Tavla.

Vi fikk også poengstillingen etter halvgått løp i ÅF, altså MB + de to første rundene i vår hovedkonkurranse. Torstein toppet listen suverent med 35 poeng, deretter fulgte Kjersti med 20 poeng og Steinar med 17 poeng. Hele lista ligger på Tavla. Vi håper alle gjør sitt til at innspurten kan bli spennende.

Da var det velfortjent pause med pizza, mineralvann og kaffe. Takk til Filip, og takk til Laila som bestilte pizzaen og til Ole Kristian som hentet den. Det ble en hyggelig stund med god fotoprat.

Det ble også tid for leder til å vise bildene fra andre runde i vår hovedkonkurranse med tema «Dokumentar/Gatefoto». Farsund FK hadde vært jury for oss, og siden et av jurymedlemmene var til stede, ble det mest diskusjon rundt noen av kommentarene fra juryen og hva de hadde lagt vekt på. Juryen hadde gode, fyldige kommentarer, men enkelte syntes det var for mye negativ kritikk i forhold til bildets plassering på resultatlista. Og det ble det til tider en frisk debatt ut av.

Resultatet av konkurransen ble lagt ut på Tavla allerede 14. mai og bildene med kommentarer finner du under fanen «Bilder».

Da var vi kommet til veis ende også denne fine fotokvelden. Leder Torstein takket alle for i kveld og ønsket god sommer, og vel møtt til oppstart onsdag 24. august.
Sej

Det var mange gode forslag på hvor vi skulle, men ingen hadde gjettet på "Under" Det var få som hadde vært på stedet før og spenningen var stor. Gro hentet nøkler, låste opp og der var vi inne i "Under" Fotoutstyr ble fort pakket ut og det knipset i vilden sky. Det ble fort klart at skarpe bilder gjennom vinduene til havet var en vanskelig øvelse. Bilder ble til, og diskusjonen om lukker, blender osv. var tema.

Etter hardt arbeid var det bra med en pause. Medlemmene hadde med div som kaffe, niste og kaker. Det var da fint å slå fast at alle hadde spist på "Under".

Ny økt med foto, da med mye manneider og fisk i forskjellige størrelser. Vi så både stor lyr, masse sei, sjøørret og mange små leppefisk. Kl. 16.00 var seansen over og turen mot bussen var et faktum. Vi tok litt tid for foto rundt i området. Kl. 17.30 var Bjørn Anders klar til hjemreisen.

En stor takk til Gro, Sissel og Bjørn Anders som var kreative og fikk til en opplevelsesrik tur. Oppfordrer alle til å legge ut bilder fra turen på sida vår. Takk for turen.
TW

Så var det tid for kveldens program.
Arnt Ove Jøsang driver Stavanger foto. Han hadde kalt foredraget «Lidenskap er blodig alvor».

Et hovedtema var sensorfotografering. Det er fotografering når en sjøl ikke er til stede.
Han og hunden eller med hyttenaboer rigger opp og så tar sensorene bilder ved bevegelse. Arnt Ove får da noe annerledes bilder, mens han selv kan gjøre noe annet. Han viste flere unike blinkskudd og også noen av de 900 bildene pr natt som ikke er som han ønsker. Sensoren vet ikke hvilken vei dyret er. Han bruker stativ til å sette opp kamera og sensorer. Kameraet har han i en kasse og gjerne med glass foran ved dårlig vær. Arnt Ove bruker forskjellige brennvidde, men ofte 70 - 200mm.
Han viste mange bilder av mår. Mår liker søtt åte. Det var også bilder av hønsehauk, grevling og ikke minst noen helt fantastiske bilder av ekorn. Arnt Ove trengte en haug fotostativ for å kunne rigge opp. Det fikk vi også demonstrert. Han virket som en tusenkunstner, og det var gøy å se hans hjemmelagde utsyr.
Det var også laget til naturtro vann for speiling. Han mente det var viktig å ikke ha rette avslutninger, men å legge til litt bregner ol for en naturtro avslutning. Det var gøy å se at mår ungene drev og fjernet hans vannlinjer og også litt spesielt med den haleløse mora deres.
Ekorn er morsomme å se fra alle vinkler og det var utrolige bilder han har tatt med infrarøde stråler (IR). Da er det minst to sensorer. Når noe beveger seg mellom dem, blir bildet tatt.
For meg virker det som kunnskap, iver, prøve og feile, fotoglede og ikke minst mye arbeid ligger bak de utrolige bildene.
Han sa at ved salgsutstillinger er det ekornbildene som blir solgt først. Folk vil for eksempel ikke ha blodige åter på veggen. Det er nå nye muligheter med kamera med øyefokus. Før har han brukt mye manuelle innstillinger. Han viste et kult bilde av hubro i flukt.

Så var det en og god pause med MK vafler og kaffe (igjen) laget av Filip. Så en stor takk til ham.

Etter pausen viste Arnt Ove hvordan det gikk an å bruke en brukt, rund baderomstaklampe til å lage «fullmånebilder» med både mår og ravn.
Han fortalte og litt mer om seg selv. Nå driver han nesten bare med naturfoto, men startet opp som reklamefotograf. Teknisk bruker han ofte full åpning, dvs blender 2.8 til blender 4.
Han viste nydelige bilde fra Jæren og sitt hjemmesnekrede, isolerte skjul. Han viste hvordan han vektla forgrunn og også en dus bakgrunn. Det virket som Arnt Ove la vekt på å finne flotte plasser og så å utnytte lyset best mulig. Han prioriterte å sitte/ligge lavt og kameraet var oppstilt bare noen cm fra bakken.
Til slutt viste Arnt Ove spennende bilder fra Bjerkreim. Han og tre andre har skjul som består av flere moduler. Etter noen års prøving og feiling fant de fram til en flott plass med nydelige fjell i bakgrunnen. Morsomt å se hvordan skjulet ble plassert i terrenget. Denne plasseringen ga noe ekstra til de flotte bildene av kongeørn og havørn. Åtene prøver de å plassere slik at de vises minst mulig på bildene. Ellers så beskjæres åtene bort i ettertid. Det er litt morsomt at hunden også ligger i skjul med ham i 12/14 timer.
Arnt Ove avsluttet med at drivkraften er at det må være kjekt. Han nevnte også opplevelser, teknikker og det å gjøre det beste ut av ting. Tidligere har han og nevnt mye om å prøve og feile. Tusen takk for ett inspirerende foredrag av en utrolig kunnskapsrik fotoentusiast.

David Bech Dragø avsluttet med å vise bilder og fortelle fra Grønland der han bor. Det var variert natur og flere typer dyr. Undertegnende ble aller mest fascinert av Isfjorden og de enormt store og vakre isflakene. Takk for info om en spesiell og spennende øy. Det er gøy at det er nå er mulig å drømme om foto turer til andre land enn Norge.
HRU

Vi kjørte først ned til Østhasselstrand der det var både båthusrekker og kyr på beite. Det var en stund til vi skulle møte Magne, så her gikk vi litt på «tomgang». Noen fotograferte fugler som dukket opp, andre tok en rusletur ut på beitet for å se etter mulige motiver.

Etter en stund satte vi oss i bilene igjen og kjørte til en flott rasteplass ved en strand kalt Lillerauna? Her møtte vi Magne og modellen som alt var i gang med litt prøvefotografering. Filip, som hadde med både kaffe, vafler og syltetøy, fikk stemningen opp da dette ble servert til deltakerne, og vi var etter hvert klare for å dra til kveldens hovedmål, Sigersvoll, friluftsområdet ved Eidsfjorden i bukta innenfor Varnes fyr.

I en kolonne med omtrent like mange biler som deltakere, satte vi av sted og svingte elegant ned på parkeringsplassen ved Sigersvollstranda, der vi senere ville få se at sola gikk ned nesten i havet midt mellom klippene.

Magne hadde regien på det hele og dirigerte modellen og sine «tropper» på sikkert og effektivt vis. Både kameraene og den flotte modellen fikk virkelig kjørt seg denne kvelden. Modellen skiftet underveis antrekk og stillinger, og i det varme lyset kombinert med refleksskjerm, framskaffet av Ramon, var mulighetene store for å få blinkskuddet alle jaktet på.

Senere på kvelden gikk modellen mellom oss og sola slik at vi også fikk prøve oss på silhuettbilder.

Alt har likevel en ende, og slik var det også denne kvelden. Klokken 2055 krøp sola ned i havet og sa takk for seg med et vakkert fargespill både på himmel og hav. Dermed fikk også mange med seg noen fine bilder med fargereflekser helt inn på stranda der vi stod.

Vi takker Magne og modellen så mye for denne fine kvelden de heldige fotoklubbmedlemmene fikk oppleve på Lista denne vakre vårkvelden i siste halvdel av april.
Sej

Kvelden startet med at leder Torstein ønsket alle og spesielt kveldens foredragsholdere velkommen. Først ut var Sissel. Hun fortalte at det startet litt problematisk; Bagasjen kom ikke fram sammen med flyet fra Miami, og hun måtte gå om bord i båten fra Punta Arenas uten denne. På båten fikk hun kjøpt det mest nødvendige, men heldigvis hadde hun fotoutstyret i sekken sin, sa hun.

Hun viste mange flotte bilder fra dyrelivet og landskapet der nede. Vi fikk selvsagt se pingviner, Knølhval, Finnhval, delfiner, Leopardsel, Elefantsel og mange fuglearter. Vi fikk glimt fra øyene Half Moon Island, Danco Island og Elephant Island, og bilder av store is-formasjoner med hull tvers igjennom. På den sistnevnte øya fortalte hun at polarutforsker Shackletons mannskap, etter at båten deres ble skrudd ned av isen der i 1916, overlevde på øya i fire måneder, mens Shackleton seilte etter hjelp til den første norske hvalstasjonen Grytviken i Sør-Georgia. Hele mannskapet ble til slutt reddet. Carl Erik, som fortalte mer om dette senere i programmet, sa at båten til Shackleton nå var funnet. Det er i ettertid blitt noe som heter Shackleton-marsjen, som skal være en flott tur for de spreke. Vi fikk også se bilder fra Falklandsøyene, med Bekkasiner og Bøylepingviner. Sissel fortalte til slutt at dette hadde vært hennes første tur dit ned.

Men dét var det visst ikke for Carl Erik som overtok etterpå. Han hadde vært der første gang i 2004, og etter hvert hadde det blitt 15-20 ganger, fortalte han. Turene gikk i samarbeid med National Geographic. Det var alltid en profesjonell fotograf med fra National Geographic, sa han. Det var forholdsvis kostbare turer. Folk som deltok ville gjerne ha en opplevelse for livet – mange var pensjonister – og også fotointeresserte. Bl.a. vær- og siktforhold bestemte når de kunne legge ut fra skipet og til land med Zodiakbåtene, fortalte han. I Antarktis var det gjerne en vedvarende vestavind. De var nøye med å følge ekspedisjonsreglene, sa han. Det var også en fordel å være forholdsvis sprek og i god form. Han hadde også en periode guidet 7-8 turer i året som vekslet mellom Antarktis og Arktis.

Carl Erik fortalte også litt om den store operasjonen han ledet med å utrydde alle reinsdyrene på Sør-Georgia, i 2013-2015. De ødela vegetasjonen, og engelskmennene ville ha de vekk. Det ble felt 6715 dyr, sa han, og han viste i den forbindelse stolt et bilde av et frimerke han var kommet med på som skildret begivenheten. Også rottene var blitt utryddet, fortalte han, da de spiste egg i mange av fuglenes reir.

Vi fikk også se mange flotte bilder fra Carl Eriks kamera. Vandrealbatrossen imponerte med verdens største vingespenn blant havfuglene. Den la visst bare ét egg annet hvert år. Videre Snøpretell, den fantes visstnok i de kaldeste områdene. Brown skua, Sørhavsjo, var predatorisk og tok pingvinunger når sjansen bød seg, fortalte han. Bøylepingvinen er den sterkeste av pingvinene. Keiserpingvinene lever bare på is og i vannet og kan bli ca. 1,3 m høye og er ganske staselige. Spekkhoggere fikk vi også se. De opererte som en familie når de jaktet, fortalte han. Og Blåhval, 30 m lang – verdens største skapning. Finnhvalen er visst nest størst. Antarktis har også verdens største ismengde, sa han. Også han viste bilder av mange fine is-formasjoner.

Sør-Georgia er jo for oss mest kjent for at norske hvalfangere slo seg til der i 1913, i Grytviken, sa Carl Erik. Det ikke mange kjenner til er at Lord Salvesens selskap også startet en hvalfangststasjon der, Leith Harbour, på nordkysten av øya i 1909. Det var for øvrig James Cook som oppdaget øya, sa han videre. Men det er selvsagt de flotte Kongepingvinene som likevel er det store trekkplasteret der, fortalte han. De finnes i et stort antall. Bildene vi fikk se viste også ungene, som hadde en slags brun, krøllete pelsliknende bekledning som falt av før de ble voksne. Vi fikk også se bilder av de berømte Shag Rocks klippene som bokstavelig talt stikker opp av havet. Også de flyvedyktige Klippehopperpingvinene som hekker på Falklandsøyene hadde han fått med bilder av. Noen av de siste bildene vi fikk se var av de imponerende Albatrossene som hekket i opptil 500 000 store kolonier. De fleste av bildene han hadde vist her i kveld, var tatt i løpet av de to siste årene, fortalte han til slutt.

Så var det en velfortjent kaffepause med boller til, tusen takk til Torstein for det. Under pausen fikk Carl Erik koblet opp en video til vår projektor som han ville vise etterpå. Det var en fantastisk video, tatt med en drone fra lufta, som viste de enorme store Kongepingvinkoloniene på Sør-Georgia, der vi tidligere hadde sett bilder fra bakken. Det var et stemningsfullt og vakkert landskap vi fikk se fra dette perspektivet.

Men den store bildekvelden var ikke slutt med dette. Helt til slutt satte nemlig Sissel prikken over i’en med å vise et vakkert bildeprogram fra vår egen nordlige landsdel Senja. Bildene var ledsaget av stemningsfull nordnorsk visesang, og en bedre avrunding på en flott og interessant bildekveld i Mandal fotoklubb er det ikke mulig å få.

Leder Torstein kunne fornøyd takke de to foredragsholderne for denne fine kvelden og ønske alle vel hjem.
Sej

Siden leder Torstein var forhindret denne kvelden, var det nestleder som kunne ønske velkommen til medlemmene, som satt klare med sine mobiler med nedlastet Snapseed, et gratis storartet bilderedigeringsprogram.

Magne, som er en svært inspirerende og engasjert foredragsholder, fortalte at han først ville ta for seg bruken av mobilkamera, deretter vise mulighetene med Snapseeds bilderedigeringsprogram. Det er umulig å komme inn på alt han fortalte og viste oss denne kvelden, men her er noe av det som referenten fikk noenlunde med seg.

Mobilkamera er nå blitt fantastisk bra, begynte han, og de fleste kan klare seg med det. Men selv speilrefleksen til fotoentusiastene kan bli bedre med hjelp av mobilkamera, hevdet han (bl.a. ved å bruke den som fjernkontroll for hovedkameraet). Videre påstod han at vi lærte oss mye om bruk og behandling av vårt vanlige kamera, men hvor mange lærte seg mye om mobilkameraet sitt?

Megapiksler er ikke så viktige som mange tror, 12-20 er mer enn nok for mobilbilder, mente han. Mobilkamera med flere linser er best å ha, og optikken er blitt veldig bra. Ikke bruk zoom funksjonen, men i stedet egen zoomlinse. Den beste zoomen er for øvrig beina, sa han. Det er utrolig viktig å holde linsene rene. På mobilkamera blir de fort skitne. En liten kosmetikkbørste er kjekk å ha. Det er viktig å holde mobilen i ro under opptak, bruk gjerne stativ, det finnes mange små greie utgaver av slike. Som fjernkontroll kan hodetelefonkabelen brukes med volumknappen som utløser. Selfiestang og fjernkontroll er også en mulighet. Han sendte dessuten rundt en del utstyr som kunne festes på mobilen for ytterlige å utvide mulighetene til mobilkamera.

Det kan være lurt å aktivere rutenettet på skjermen, mente han. Det letter komponeringen av bildet. Det er også smart å prøve å skygge for solen. Det blir lett reflekser på linsa som mangler motlysblender slik vanlig kameraer har.

Mobilkamera er genialt til å ta nærbilder med, hevdet Magne. Det kan plasseres helt på bakken og det kommer lett til over alt. Med timer og fjernkontroll har det uante muligheter, sa han. Og ikke minst – ta mange bilder, oppfordret han, de er lette å slette. Rediger og slett er mantraet. Bildene tar plass og det er liten lagringsplass på mobilene. Derfor er det lurt å lagre de et annet sted. Magne fortalte at androidmobiler har full RaW. Det kan være greit å vite ved overføring av bilder til PC for redigering som en del gjør.

Vis bildene dine, oppfordret han videre. Lag en minibok for en liten kostnad hos en av de ledende fotoforhandlerne. Chromcast kan brukes til å vise bildene på TV. Eller hva med å sende bildene til en liten skjerm koblet opp mot WiFi. Kanskje direkte fra ferieturen til venner og bekjente, eller til glede for gamle familiemedlemmer hjemme eller på pleiehjemmet. En god tanke som den digitale verden gir oss muligheten til å virkeliggjøre. Magne mente også at en videosnutt kunne brukes til å skape stemninger innimellom bildene. Det fantes også gyrostabilitetsutstyr til mobilen som gjorde at videoopptakene ble helt rolige.

Etter en overveldende innholdsrik og nydelig kaffepause, takk til Filip og MK, kunne vi og Magne starte opp igjen, nå med fokus på redigeringsprogrammet Snapseed. Magne viste først hvordan vi koplet opp mobilkamera som fjernkontroll for det vanlige kameraet. Det var veldig mye en kunne stille her akkurat som på kameraet. Dette ga oss mange fordeler, fortalte han. Så fikk han alle til å åpne menyen på den nedlastede Snapseed på medlemmenes mobiler. Dermed guidet han oss fram og tilbake i alle mulighetene som nå plutselig lå foran oss til å kunne redigere våre mobilbilder direkte på mobilen. Det overrasket nok de fleste at mange av funksjonene vi er vant med å bruke i Lightroom, Photoshop osv., faktisk var smartere, enklere og raskere her i Snapseed.

Etter at medlemmene hadde holdt på en stund med å trene på dette, og etter noen spørsmål til Magne, ble det hele rundet av med stor takk og applaus til Magne. Kanskje mange nå har fått et litt annet syn på og mer respekt for allemannskameraet, verdens mest brukte – mobilkameraet?

(For de som vil vite mer og friske opp det Magne foredro om Snapseed, har han vært så grei og sendt til vår Facebookside noen linker til videoer som sterkt kan anbefales i denne sammenhengen).
Sej

Det var samlet sett et stort antall forskjellige fuglearter hun viste, men også en del landskapsbilder, litt nordlys og noe arkitektur. Her kan bare nevnes en brøkdel av det vi fikk se; Selvsagt hadde hun fått med bilde av havørn. Ungene forlot redet vanligvis i august, fortalte hun. Videre så vi flotte bilder av Fjelljo, Brunnakke, Brushane, Gravand, Svaner og Bjørkefink. Og et bilde av vakre Nesseby kirke.

På Hornøya hadde fuglene et eget flygemønster ut- og inn fra øya, fortalte hun. Vi fikk se Heilo, Lomvi, Lappmeis og Lundefugl. Sistnevnte fikk et sterkt farget nebb i parringstiden, forklarte hun. Et artig bilde viste ei felle for ringmerking bygd opp rundt en mobiltelefon. Videre viste hun bilder av Alker, Gjess og Rødnebbterner. Sistnevnte hadde på de flotte bildene vinger som minnet om engler. Til sist her kan nevnes bilder av Laksender, Snadderand og Jordugle. Hun mente det var lettere å komme tettere innpå fuglene her nordpå.

Så ble det et kjærkommet avbrudd med kaffe og nydelig kake til, også dette stod kveldens foredragsholder bak. Vi takker så meget, det ga oss ny energi til å se flere flotte fuglebilder.

Nå var det vinterbilder fra Båtsfjord som stod i fokus bokstavelig talt. Det ble noen fantastiske skarpe, flotte bilder tatt fra fotoskjul i vannskorpa som vi fikk se. De var også ute med en ribb på fotojakt. Bildene av den vakre Praktærfuglen imponerte. Med de flotte fargene var den skikkelig fotogen. Vi fikk også se bilder av Havkobbe, Sidensvans og Stellerand. Sistnevnte minnet om en skallet mann, mente hun.

Hun skrøt av fasilitetene i Båtsfjord havn og verten der på stedet de bodde. De lånte bil gratis, det var fin innkvartering og god mat, det var do i fotoskjulet og attpåtil var de heldige med været. Hun kunne trykt anbefale det til andre. Leder takket henne for de flotte bildene og hun fikk en velfortjent applaus fra fotoklubbens medlemmer.

Helt til slutt på denne fine fotokvelden var det bildediskusjon. Leder hadde igjen oppfordret alle til å legge inn et par bilder hver i Billedgalleriet på vår nettside. Bildene, de fleste fugle- og dyrebilder, ble kommentert og forhåpentligvis fikk alle en ny liten bit med bildekunnskap med seg hjem.

Leder takket alle for en fin kveld, og ønsket velkommen til neste møte onsdag 9. mars. Da skal det handle om det kamera de fleste i verden bruker.
Sej

Hun startet med å fortelle litt om seg selv. Hun bodde på Birkeland, og som barn begynte hun tidlig å interessere seg for fotografi. Hun lærte mye av sin far, og hun har vært medlem i flere fotoklubber, fortalte hun. Hele 9 workshops med Krogvold har hun bak seg. De siste 5-6 årene har hun tatt det seriøst som fotograf, for å lære seg faget og finne ut hvilken vei hun skulle ta. Hun la til at hun også var sterkt opptatt av film.

Foredraget startet hun med å lese en tekst om tanker rundt fotografiet; Fotografiet er kunstens stebarn. Alle med kamera, nybegynnere, alle kan ta glimrende bilder. Tittel fotograf er ikke en beskyttet tittel. Vi oversvømmes av dårlige bilder over alt. Fotokunnskaper er viktigere enn noen gang. Følelser og innhold i bildene, det at de har noe å si, fortelle oss, er ofte fraværende. Det ekte fotografi, en må gå en vei for å få til det, sa hun. Vi gjenkjenner følelser i gode bilder, og i gode bilder viser vi verden vårt eget blikk. Hun la ikke skjul på at fotografiets kunstform ligger hennes hjerte nærmest.

Så gikk hun over til noen tema hvor hun stilte spørsmålene; Hvordan skape bilder med følelser? Hva slags fotograf er jeg? Innhold i bildet viktigst. Kamera er jo bare en registreringsenhet, det er vi som må skape innholdet. Hun viste til Irving Penn, som var en av hennes favoritter. Det gjelder å finne fram til seg selv, og en er kommet langt når en klarer å få fram følelser, hevdet hun. Intuisjon er også viktig, og ikke minst å stole på sine egne følelser. En bør fantasere litt selv, forestillingsevnen er viktigere enn logikken, mente hun, i alle fall når det gjelder fotografi.

Hvorfor tok jeg disse bildene? Det var det neste hun stilte spørsmål om. Hun syntes det var rart at noen gikk ut for å lete etter noe å ta bilde av. Det kommer innenfra, mente hun, bilder vi har i hodet. Alt vi har opplevd, barndom, oppvekst – det er grunnstoffet vårt for bildeuttrykkene. Katastrofer, vonde opplevelser kan også være godt stoff i bildeuttrykket, slik selvfølgelig gode opplevelser er. Motivene, temaene, de er inne i oss, det er der vi må lete, mente hun. Kanskje er det seg selv en leter etter? I vår tid blir vi veldig påvirket av den digitale verden, av Instagram og Facebook. Se heller innover i deg selv og let etter erfaringer og drømmer, oppfordret hun.

Hvordan uttrykke våre inntrykk i bildene? Hun mente dette handlet om å abstrahere. Altså å trekke fra, se bort fra, skille ut eller forenkle innholdet i bildene våre, bare få med det viktigste. Kanskje tenke filmatisk - mystikk, undring, fantasi osv. En kan bruke lang lukkertid, liten dybdeskarphet, bevegelse av kamera for å få til noe mer enn ren avbilding av motivet. Ved å antyde noe oppnår en kanskje kunstfotografiet en søker. Hun viste eksempler på slike bilder.

Finne sin egen «klang», formidle en stemning; Hun mente det var viktig å skrive ned ting en ville fotografere, helst på papir, det ble husket best i forhold til tastatur, mente hun. Å få det til var ikke alltid lett. Motstand mot det var fiender som: utsettelser, gode unnskyldninger osv. Hva er galt med nå? siterte hun Krogvold på. Skriv noen få setninger hver kveld, oppfordret hun. Da vil det åpne seg en dør inn til en kilde du trodde du ikke hadde.

Hun oppfordret oss også til å henge opp bildene våre hjemme. Det gjorde hun selv. Da kunne hun se de, bedømme de, og velge ut de beste. Ta fotografilidenskapen din et steg videre, sa hun. Få bildene i en bok, sett de i et fotoalbum. Ved å gjøre dette vil utvelgelsen være viktig læring for hjernen. Du må tenke over hvordan bildene passer sammen og står overfor hverandre på sidene. Det gjelder å holde seg selv i gang, påstod hun. Det var hennes kjernestoff. Da kan det plutselig gå et lys opp for oss. Hun la til at det også var viktig å være god på bilderedigeringsprogrammene.

Isenesette bildene våre? Vi må gå utenfor vår komfortsone for at det skal kunne bli til noe. Det er en egen kraft i nervøsiteten, mente hun, og fortalte om oppdrag hun hadde vært på. Når en jobber med seg selv vil alltid nye fotografiske uttrykk oppstå. Fotografering er selvutvikling. En kobler ut hverdagen og finner seg selv. Det en fyller hodet med, kommer ut i bildene, hevdet hun. I film er det ofte slik at senene veksler fram og tilbake i tid. Slik er det også hjernen vår fungerer, tankene våre går mellom fortid, nåtid og framtid. Det er bare fantasien som setter grenser for våre bilder. Hun viste til et sitat av Karl Ove Knausgård, hennes favorittforfatter, som uttrykte noe av det samme.

Det var ikke så mange bilder hun viste i løpet av foredraget, men de hun viste og fortalte rundt gjorde inntrykk og forsterket det hun fortalte oss.

Etter kaffepausen, som Ramon stod for med nydelig selvbakt eplekake, stor takk til ham for det, var det en spørsmålsrunde til vår foredragsholder. Bl.a. om hvordan komme i gang med å ta bilder av mennesker, det er jo fugler, dyr og natur som de fleste i klubben er opptatt av. Hun viste til noe av det hun tidligere hadde fortalt, og sa at når det gjaldt barn var det viktig å gjøre det til en lek. Ta bildene fra barns vinkel, fra gulvet. Barn er lette å få til å gjøre noe og har mange uttrykk, sa hun.

Hun fikk også spørsmål om beskjæringen av et bilde hun viste. Da henviste hun til de gamle berømte malerne, som ofte «beskar» bildene brutalt, ved å kutte både ben og armer. Det ble mer dynamikk i bildene da, mente hun. Det var litt tamt å ha en ramme av «luft» rundt motivet, slik vi ofte gjør det. Det ble også diskutert litt om de digitale mediene og alle bildene en kan finne der. Ved bevisst søk kunne en finne nyttig lærdom, også der, ble konklusjonen.

Til slutt takket leder for en flott inspirasjonskveld og overrakte blomster til vår foredragsholder.

Helt til slutt gav leder ordet til Laila som orienterte om workshop med fotografen Antje Meier. Den var kalt «Kreativ fotografering med kamera». Hun mente dette ville være en god fortsettelse nå etter kveldens program. Hun delte også ut informasjon om kurset som vil kunne holdes i november. Ved håndsopprekking viste det seg at det var stor interesse for dette. Klubben vil derfor jobbe videre med å få til workshopen.

På tampen tok Magne ordet og inviterte til «Naturfotografering» i Farsund Kino i regi av Farsund fotoklubb den 25. april. Naturfotografene Steinar Barmen og Svein R. Johannessen fra Rogaland deltar og vil gi tips og inspirasjon.
Sej

Vår nye leder Torstein ønsket alle velkommen til oppstarten i det nye året. Han håpet det ville bli et godt fotoklubb år og fortalte at programmet nå nesten var ferdig. Det var også vår nye leder som stod for den første programposten denne kvelden. Nemlig en fotosafari til Dovrefjell.

I leid bobil i mai/juni 2021 hadde han deltatt i en fotosafari til nasjonalparken. Natur og Foto var arrangør, og med som guider var de profesjonelle naturfotografene Baard Næss og Tom Schandy. Det var en stor fordel, mente han. Da lå alt til rette og en slapp og lete opp stedene selv. Målet var selvsagt å få gode bilder av moskus, men det skulle vise seg å bli vanskelig fortalte han. Det var nemlig varmt i været og det gjorde at dyra ofte gjemte seg i buskaset, og i tillegg var det varmedis i lufta som gjorde at telebilder lett ble uskarpe. Likevel fikk vi se fine bilder av de store imponerende dyra, og det var interessant det Torstein fortalte om denne opplevelsen.

Heldigvis var det også andre levende vesener å ta bilder av, ikke minst fugler, som vel hører til Torsteins favoritt motiver. Han fortalte at de også hadde forflyttet seg litt rundt i landsdelen, bl.a. til Orkelsjø i Oppdal. Det hadde vært noen flotte intense dager, fortalte han.

Av fugler vi fikk se bilder av, kan nevnes; Vintererle, Bergender, Heilo, Storlom, Ryper og Blåstrupe. Sistnevnte skriker hele tiden, fortalte han. For ikke å glemme det siste bilde, av den lite kjente vadefuglen Boltiten, som gjorde et uutslettelig inntrykk. Det ikke minst på grunn av videosnutten med Øystein Sundes muntre sang om fuglen, som Torstein viste like etter bildet.

Vi takker Torstein for denne fine naturopplevelsen, og også for den etterfølgende nydelige kaffepausen med vafler, rømme og syltetøy som han stod bak.

Etter pausen var det klart for billeddiskusjon. Medlemmene var på forhånd oppfordret til å legge inn to bilder hver i vårt Billedgalleri til formålet, og rundt 20 bilder kom under lupen for nærmere gransking denne kvelden. Medlemmene våre har satt stor pris på slike øvelser tidligere, og også denne kvelden ble det lærerikt, både for autor og kritikerne. Mange nyttige tips til forbedringer og endringer ble notert, som vi tar med oss som bevisst eller ubevisst balast neste gang vi fotograferer.

Vi takker alle for denne fine fotokvelden, og ønsker vel møtt til forhåpentligvis mange flere neste møtedag, onsdag 9. februar. Da skal fotograf Synnøve G. Solberg holde et inspirasjonsforedrag for oss. Så møt opp!
Sej

Innkallingen ble godkjent, dog med en liten protokolltilførsel fra et medlem som gjorde oppmerksom på at den var sendt ut noen dager for sent og dermed ikke var i samsvar med vedtektene. Innkallingen ble likevel anbefalt godkjent, og det ble den.

Ordstyrer, referent, tellekorps og to til å underskrive protokollen ble valgt, og Laila som ordstyrer, kunne dermed gå raskt vider på sakslista. Årsmeldingen, som ble gjennomgått av nestleder/sekretær Steinar, ble godkjent, og regnskap pluss budsjett for neste år, som ble lagt fram av kasserer Ole Kristian, ble også godkjent.

Valgkomitéen bestod av Liv Anette og Laila, sistnevnte presenterte komitéens forslag til nytt styre. Årsmøtet var enig i forslaget, og dermed kunne vi gratulere Torstein som ny Leder. Han fikk med seg gjenvalgte kasserer Ole Kristian og gjenvalgte styremedlem Helene. Nestleder/sekretær Steinar og styremedlem Ramon var ikke på valg. Elisabeth ble gjenvalgt som varamedlem og Sissel erstattet Torstein som varamedlem. I valgkomitéen gikk avtroppende leder Anne inn og erstattet Liv Anette som var på valg. Vi ønsker alle lykke til i det nye året.

Årsmøtet økte kontingenten med kr 50 siden også NSFF har planlagt en slik økning. Det var ikke kommet inn noen forslag til behandling på årsmøtet. Den formelle delen av årsmøtet var dermed slutt. Avtroppende leder Anne takket for seg og ble selv takket for innsatsen i det vanskelige pandemiåret av nestleder Steinar. Også påtroppende leder Torstein tok ordet og takket for tilliten. Han håpet på et gøy fotoår. Ellers takk til Liv Anette som nå gikk ut av valgkomitéen og velkommen til Sissel som nytt varamedlem i styret.

Det ble heller ikke i år noe julemøte med kaffe og bløtkake, grunnet pandemien, men resultatet fra Månedens bilde fra november, utdeling av premier for de fire delkonkurransene gjennom året, og ikke minst kåringen av Årets fotograf, det måtte være med.

Dermed gikk leder av Konkurranseutvalget, Elisabeth, via Messenger og med hjelp av Anne, i gang med å presentere resultatet fra Månedens bilde fra november. Tema var «Fritt motiv» og medlemmene hadde selv stemt fram resultatet som du nå finner her på hjemmesiden. Vi nevner kort at Kjersti ble vinner, Bjørn Anders nummer to og tredjeplassen gikk til Anne. Vi gratulerer!

Så stod utdeling av diplomer og Flaxlodd for tur for hver av vinnerne i de fire rundene av Årets fotograf 2021. I 1. runde med tema «Vinterskogen» vant Arne, 2. runde med tema «Fritt motiv – kolleksjon» vant Elisabeth, 3. runde med tema «Uvær» vant Helene og i 4. runde med tema «Arkitektur» vant Magne. Vi gratulerer! Bildene og alle resultatlistene finner du her på hjemmesiden.

Foto: Ole Kristian Ruud

Helt til slutt kom Laila med et interessant innspill om en workshop med fotograf Antje Meier med tema «Kreativ fotografering med kamera». Klubben vil diskutere dette videre i 2022.

Dermed var møtet over. Møtedeltakerne ønsket hverandre god jul og godt nyttår før klubblokalet ble slukket og låst for siste gang i år. Vi kan minne om første møte i 2022, som er planlagt 12. januar.
Sej

Mandal fotoklubb er i den heldige situasjon at vi har et eget studioutstyr. Dette utstyret er det lenge siden vi har hatt i sving blant medlemmene. Derfor var det denne kvelden medbrakt, og Kjetil hadde lovet å demonstrere både opp-pakking, bruk og ned-pakking av dette studioutstyret. For de som ikke kjenner utstyret, er det en forutsetning at de har sett en slik demonstrasjon for å kunne leie det av fotoklubben. Det siste en pakker ned er lampene, så de får god tid til å kjøle seg ned, sa Kjetil. De kan ellers lett bli ødelagt ved rystelser når de er varme.

Etter en utfyllende opp-pakking, montering og demonstrasjon, stod utstyret der i all sin prakt og bare ventet på å bli prøvd av utålmodige medlemmer. Det var to radiostyrte lamper/blitzer med innstillingslys på hvert sitt stativ, med reflektorskjerm/softbokser. Med en «slave» plassert på kamera, gikk blitzene av når utløseren ble trykket ned. En pipetone fortalte når de igjen var ladet og klare til bruk.

Innstillingslyset var kjekt å ha, fortalte Kjetil. Da ser en jo hvorledes lys og skygge faller på motivet. Innstillingslyset slår seg av i det blitzen går av. Som regel brukes en lampe som hovedlys og den andre som utfyllingslys, fortalte han. Lyset bør også komme ovenfra, det blir rart og unaturlig hvis ikke.

Vi fikk også en omvisning inne i Kjetils eget studio. Der hadde han ordnet seg med god boltreplass. Han fortalte at mange bilder han tok krevde lys bakgrunn, dermed hadde han en helt hvit vegg som bakgrunn. Trengte han grå eller mørkere bakgrunn, kunne han trekke motivet lenger vekk fra bakgrunnen og ikke belyse denne. Han hadde også en stor softboks som kunne egne seg til silhuettbilder. Når det gjaldt lysmåling, fortalte Kjetil at han ikke var så opptatt av det. Det beste var å prøve seg fram, se på resultatet og justere innstillingene til en var fornøyd.

Etter mange gode tips fra Kjetil, fikk medlemmene prøve selv. Vi kunne også prøve oss litt i hans studio, sa han. Inntrykket var vel at de fleste ville prøve vårt eget utstyr for å bli kjent med det. Det ble knipset i vei, med kamera manuelt innstilt, med hvitbalansen stilt på blitz og med «slaven» på plass. Noen av oss var modeller, men til slutt fant medlem Magne en kjærkommen avløsning i form av en kvinnelig byste med hatt. Også silhuettfotografering fikk vi prøvd oss på. Innimellom kunne vi nyte kaffe, pepperkaker og smultringer som Kjetil hadde satt fram.

Denne morsomme og interessante kvelden gikk fort, og til slutt var det demontering av utstyret som stod for tur. Alle delene fikk plass i vår store koffert, og ingenting var uteglemt når glidelåsene ble dradd igjen. De fleste ble inspirert til å prøve mer med vårt lenge bortgjemte studioutstyr.

Nestleder overrakte Kjetil blomster som takk fra klubben for at vi fikk komme på besøk til studioet hans, og for at han ville bruke sin tid og kunnskap på oss. Vi er særlig godt fornøyd med at han fikk klubbens studioutstyr endelig ut av dvalen og fikk vist oss dets mange muligheter.
Sjo

Vår leder Anne ønsket alle og spesielt Svein velkommen til kveldens møte, og ga straks ordet videre til vår lenge ønskede gjest. Svein begynte med å fortelle litt om seg selv og hvordan det hele startet. Etter den suksessen han har hatt, er jo Mandal fotoklubb ganske stolte av at han som 13-14 åring kom med i klubben vår og nærmest startet sin fotografiske løpebane her. Han fortalte at han hadde kjøpt et Praktica fotoapparat hos fotograf Arne Jensen i Mandal med stativ og tilbehør, og ivrig satt i gang. Nødingfossen var blant annet et yndet motiv, fortalte han. Han hadde også mange gode minner fra klubbens mørkerom som han var en flittig bruker av.

Han kommer fra Manneråk i Marnardal, og det ble også kunstnernavnet, «Manneraak», han etter hvert tok i bruk. For tiden bor han nå i Oslo, fortalte han, pandemien har jo hindret reisingen og utstillingsvirksomheten. Han hadde mange bilder og foredrag på PC én sin, og på spørsmål om hva medlemmene ville høre om først, ble det ropt kunst. Det er han jo kjent for og det ble det.

Men det begynte i Mandal og etter hvert i Kristiansand der han var assistent hos fotograf Odd Jensen. Etter en tid skaffet han seg lokale i Mandal og begynte på egen hånd. I 1999 var han modig nok til å reise ned til Milano og prøve å slå seg opp som motefotograf. Han bygde seg opp, var heldig og traff en eldre fotograf som han lærte mye av, og etter hvert fikk han en fot innenfor i det tøffe motefotografmiljøet. Han oppholdt seg der til 2014. Han drev også en virksomhet i Bergen en tid.

Siden har det gått slag i slag, og han har reist, bodd, arbeidet og hatt utstillinger i mange byer. New York, og også Paris, var der han trivdes best, fortalt han. Han deltok på Høstutstillingen i 2004, hadde der forsidebildet. Han viste oss flere flotte kunstbilder. I 2008 startet han et eget motemagasin, SVA. Det ble distribuert til 25 land. Her fikk han vist nordiske farger. Mange var interessert i hva som forgikk i Skandinavia, sa han. Han jobbet med mange kunder. Chanel, Paris, hadde han samarbeid med fra 2009 til 2014, og han viste en filmsnutt om dette samarbeidet. Noe av Nødingfossen hadde han blandet inn i Chanel bildene, sa han med et smil. Det var også alltid mye arbeid etter at en fotoshoot var over, fortalte han.

I 2012 begynte han teknikken med å male på de store lerretsfotografiene sine, for deretter å avfotografere de. Han brukte sparkel ved påføringen og hadde som regel en følelse for hvordan han ville uttrykke seg. Men han brukte lang tid, gjerne flere måneder, og vurderte hele tiden hva han hadde gjort. Bildet ble til under veis, mente han. Bildene hans kan ofte være en kommentar til hvordan vi lever i dag.

Han viste også bilder fra den store kunstutstillingen han hadde i New York for en tid tilbake, der den flotte åpningen med alle folkene imponerte. Det nyttet ikke å holde utstilling hvis ikke mange av bildene var solgt på forhånd, fortalte han. Derfor krever en utstilling mye forarbeid. Også i Roma har han hatt en stor utstilling. Videre har han hatt samarbeid med Gaute Ubostad i restauranten Under, og han har vært ved filmfestivalen i Provence. Artig var det å høre at han mente galleriet i vår by, i Buen, der han hadde en flott utstilling i 2018, var et av de beste i verden.

Etter en velfortjent kaffepause med nydelig kake til, mange takk til Ramon for det, fikk medlemmene sitt ønske oppfylt om å få Svein til å fortelle og demonstrere om lyssetting. Han fortalte først litt om lysteori: om lyskildens avstand – om lysets retning – og om lysets form. Dette mente han var svært viktig. Ved å kjenne til dette kunne en kontrollere om motivet og dermed bildet, fikk hardt eller mykt lys. En måtte skille dette fra hard eller bløt kontrast, det var noe annet, sa han. Det siste har vel mer med eksponeringen å gjøre. Han innførte begrepet «skyggekant». Når bildet hadde bred skyggekant, altså lang overgang mellom lyse og mørke partier, var bildet og lyset mykt, som ved en overskyet dag eller ved bruk av softboks. Omvendt, hadde bildet smal skyggekant, kort overgang mellom lyse og mørke partier, var bildet og lyset hardt, som i sterkt sollys.

Hardt lys fikk en når en benyttet liten størrelse på lyskilden, eller eventuelt stor avstand mellom motivet og lyskilden. Da blir lyskilden også liten. Mykt lys kunne oppnås når en benyttet en stor lyskilde som softboks, eventuelt refleksjon i isopor, vegg o.l. Liten avstand mellom lyskilde og motiv gjør også lyskilden stor. Lyskildenes avstand, retning og form har altså mye å si for hvordan bildet blir, sa han. Hvis en vil ha mange og tydelige detaljer i motivet, kunne en bruke harde metalliske refleksskjermer, ved myke refleksskjermer ble teksturen i bildet svakere.

Han fortalte også om defleksjon. Ved å sette to svarte plater på hver side av en persons ansikt, ble det et helt spesielt lys i portrettet, da de svarte platene «sugde» til seg lyset, som han sa. Han mente også at det var fint å bruke kunstig lys, f.eks. blitz, ute sammen med naturlig lys, Det kunne gi en ekstra smell i bildene. Til slutt fortalte han litt om HSS. Det var en ny teknikk med en blitz som tillot kamera stilt på 1/8000 dels sekund, og det ga nye muligheter.

Etter en liten spørsmålsrunde til Svein, var dermed en fantastisk fin fotokveld over. Leder takket han på vegne av klubben og overrakte en champagneflaske. Svein fortalte at han nå hadde atelier og lokale i Spigeren Næringspark, den siste gamle bevarte buen, og at vi var hjertelig velkommen der.

Det er virkelig en eventyrreise den unge gutten med Praktica, og tidligere medlem av klubben, har vært med på. Vi er svært glade for at han fortalte om den til oss her i kveld. Han har vist oss imponerende pågangsmot og en dyktighet en bare må beundre. Han er hjertelig velkommen tilbake til Mandal fotoklubb.
Sej

Magne fortalte innledningsvis at familien kom derfra, og at de derfor hadde et hus på Storøy som de kunne dra til. Så Magne var dermed godt kjent i traktene. Når det gjaldt fotograferingen, fortalte han at han foretrakk vinterhalvåret, ut i mars var bra. Fordelen med det var at da var lyset fenomenalt, og det beste av alt, det var at da var det ingen turister som gikk i veien for fotograferingen. Han fortalte også litt om utstyret han brukte, og at det var viktig å kle seg godt så det ble komfortabelt å være utendørs å fotografere på denne tiden av året her nord.

Det var et rikt utvalg av bilder og motiver Magne viste oss denne kvelden. Felles for dem alle var det flotte lyset han hadde fanget, enten det var morgen eller kveld. Landskapsbildene med fjell, snø, hav og sol fikk et ganske intenst lys som er vanskelig å finne andre steder. Også nordlyset om natten fikk vi flotte eksempler på. Dessuten, blåtimen er veldig lang her oppe, fortalte Magne. De fleste som har vært i Lofoten har vel vært der om sommeren, så det var derfor spesielt artig å se bilder fra de kjente stedene i vinterdrakt.

Det er umulig å nevne alle stedene og motivene han var innom, men vi kan ta med noen flotte arkitekturbilder av kjente kirker – Trondenes kirke utenfor Harstad, Lofotkatedralen i Kabelvåg og Gravdal kirke. Også fugle- og dyreliv fikk vi se bilder av, for eksempel imponerende spermhval.

Vi takker Magne så mye for denne flotte bildereisen fra en av våre mest berømte landsdeler. Det var også flott at han var flink til å fortelle om og rundt bildene, og at vi samtidig fikk mange verdifulle råd og reisetips.

Etter alle bildene var kaffe og deilig eplekake utrolig godt å styrke seg på, mange takk til Laila for dette.

Siste post på programmet denne kvelden var gjennomgang av de innleverte bildene til NM i foto. Det var mange, rundt 100, så leder gikk ganske fort gjennom bildene. Likevel var det lett å se at det var et høyt nivå på bildene. Leder i Konkurranseutvalget, Elisabeth, fortalte at også denne gangen vil bildene til klubb-NM bli plukket ut fra de innleverte til individuelt NM. Mandal FK har gjort det svært godt de foregående årene, vi ble nr. 6 i 2020, så vi håper selvsagt igjen på et godt resultat i klubb-NM.
Sej

Holum Trialklubb har en kjempefin treningsarena med løyper og terreng av ulike vankelighetsgrader. De har medlemmer i alle aldre, og det er mulig å begynne å kjøre allerede som 5-åring. Vi fikk se flere av medlemmene i aksjon, og de viste imponerende kjøreferdigheter og balanse både på to og ett hjul. Få steder var å anse uframkommelige for motorisert utøvere på to hjul, så det var lurt å ha det ene øyet i kameraet og det andre på utkikk for innkommende trafikk. Så på eget ansvar og risiko beveget fotografene seg rundt i terrenget for å finne gode fotovinkler og motiver.

Det var veldig gøy å prøve seg på actionfoto og forsøke å formidle hastighet og balansekunst. Et utall bilder havnet på brikkene, og forhåpentligvis også noen blinkskudd. Men det var ikke lett å fange disse fartsfantomene. Noen av bildene blir nok å se her på hjemmesiden, etter at tillatelse til publisering er innhentet. Vi vil også dele bilder med Trialklubben som takk for denne fine kvelden og opplevelsen. Tusen takk for oss!
LB

Kjersti fortalte først litt om seg selv og viste samtidig noen bilder av familien og hjemstedet på Skjernøya der hun bor. Hun hadde alltid likt å ta bilder, sa hun, men det var først da hun hadde gjennomgått et kurs med Morten Krogvold, at fotointeressen virkelig satte seg. Kurset hadde hun fått i gave, og det var litt skummelt, innrømte hun. Krogvold er jo kjent for å kunne være krass, men han var snill med meg, fortalte hun. Hun hadde lært mye om lyset, både om morgenen og kvelden. «Det er bare turister som tar bilder om dagen», det var Mortens utsagn, fortalte hun.

Både Stavanger FK og fotoklubben Lukkertid hadde hun tidligere vært medlem av, og der hadde hun også lært mye. Den førstnevnte drev mye med konkurranser, og den tok også oppdrag, så medlemmene fikk prøvd seg på mye forskjellig. Blinken var en slik mulighet, bl.a. med rulleskikonkurransen opp fra Lysebotnen. Lukkertid la mere vekt på det sosiale, mente hun. Første gang hun deltok i NM i foto, fikk hun en del heder og ære med bildene sine, og ble litt vel optimistisk på at dette ikke var så vanskelig. Andre gangen hun deltok ble det ingenting, derfor kom hun fort ned på jorden igjen, fortalte hun med et smil.

Kjersti hadde prøvd seg på mange bildesjangere; Bl.a. naturfotografering hos Fotobonden, og hun hadde tatt for seg både babyfotografering og konfirmantfotografering. Babyene ble nei, men konfirmantene ble gøy. Særlig guttene ble en morsom utfordring, fortalte hun. Hun fortalte også at hun elsket å ta bilder av tåke, gjerne i sort/hvitt. Hun var opptatt av nærmiljøet, av blomster, vann og kunst, som viktig inspirasjon for fotograferingen.

Ledsaget av det hun fortalte, viste hun hele tiden flotte bilder som tydelig illustrerte og bekreftet det hun var opptatt av. Hun har også tatt et nytt kurs hos Morten Krogvold, denne gang som nettkurs, fortalte hun, der interessen for sort/hvitt nok ble forsterket. På spørsmål om hva slags linser hun brukte, var svaret at det meste ble tatt med 50 mm.

Vi takker Kjersti så mye for det hun fortalte og viste oss av bilder, og er svært glad for at hun valgte å bli med i Mandal fotoklubb. Vi gleder oss til å se mer av hennes bilder framover.

Etterpå minnet leder om den forestående innlevering av bilder til NM, og siden det i kveld også var to nye medlemmer til stede, ble konkurransereglene gjennomgått på NSFF sin hjemmeside. Leder hadde også på forhånd oppfordret medlemmene til å legge inn mulige NM-bilder på vår hjemmeside som vi kunne se på. Dessverre hadde bare étt medlem tatt utfordringen, derfor ble også noen andre bilder fra hjemmesiden kommentert og diskutert.

Også noen tidligere Månedens bilder ble gjennomgått og kommentert, siden dette var på etterskudd på grunn av pandemien. Siste Månedens bilde, for september, ble også raskt sett gjennom. Helt til slutt ga leder Anne litt info om vår hjemmeside, særlig med tanke på våre to nye medlemmer.

Vi takker denne gang også for kaffen som Bjørn Anders traktet, og for deilige kaker som Ole Kristian stod bak.
Sej

Det skulle vise seg at iveren for å komme dit var så stor, at en del av klubbens fremste og dyktigste kvinnelige medlemmer hadde reist noen timer i forveien. De kunne dermed meddele de resterende påmeldte at de allerede var på plass på Lista. Litt overrumplet, la de siste i vei med Filip ved rattet, med en halv times framskyndet avgang fra Hald.

Vel framme styrte vi direkte ned til Verevågen, der vi senere skulle møte fotograf Kai W. Nessler som nå bodde like i nærheten. Fortroppen befant seg ved fyret, og tiden fram til gjenforening, benyttet baktroppen til å rusle rundt og snuse på stedet.

Været på Lista kan som kjent skifte veldig fort, og vi håpet det ville skje også denne kvelden. Det var nemlig nokså grått med tunge skyer, og det var meldt om regn mot kvelden. Og sannelig, skydekket sprakk opp for en stakket stund, og et nydelig sollys slepte seg over landskapet. Baktroppen fikk dermed en rimelig god sjanse noen minutter for å sikre seg blinkskudd her i Verevågen.

Da vi endelig var gjenforent og samlet tropp, dukket også den tidligere Mandalsfotografen Kai W. Nessler opp. Han fortalte oss først litt om Lista og stedet vi stod på, og vi skjønte straks at dette var et sted han kunne trives som fotograf. Her var historisk landskap med natur som hadde alt en fotograf kunne drømme om; hav, strender, også skog, dyre- og fugleliv, mye vær og allslags lys.

Men akkurat i kveld ville det seg ikke, viste det seg videre. Etter å ha vært tålmodige og småpratet og ventet på flere lysglimt eller andre undere, gav vi opp i lett duskregn og ble invitert opp til Kais nye atelier som var under innredning. Kvelden før, fikk vi høre, da hadde det vært en utrolig flott og fargerik solnedgang. Selvfølgelig!

Heldigvis, inne hos Kai fikk vi en fin opplevelse som i stort monn gjorde opp for det vi ikke selv fikk se på Lista denne kvelden. Han viste oss en mengde flotte bilder både fra Lista og andre steder som hadde lys og farger en bare kan drømme om. Hans entusiasme og kunnskap om fotografering er utrolig inspirerende og lærerikt for våre fotoklubbmedlemmer.

Kai har også stor teknisk kunnskap om både bildebehandling og utprinting av bilder, og det på mange forskjellige slags underlag. Og han har skaffet seg utstyr som kan klare de fleste fotografiske oppgaver innen bildeproduksjon. Han delte velvillig med oss sine beste triks for bilderedigering og utprinting denne kvelden, noe vi er svært takknemlige for. De mange spørsmål han fikk vitner om at dette var av stor interesse for våre medlemmer.

Vi ble også traktert med både kaffe og deilige sjokoladekaker, som han med én gang innrømmet stammet fra hans fru.

Tiden går fort i hyggelig selskap, og klokken nærmet seg 2300 da leder Anne rundet det hele av med å overrekke Kai en flaske vin som synlig takk for at han ville bruke så mye av sin tid på oss i Mandal fotoklubb. Det var en fornøyd gjeng fotoentusiaster som startet turen hjemover i høstmørket.

Minner om neste møte 6. oktober i klubbhuset, der Kjersti Øritsland vil vise bilder.
Sej

Foto: Ramon Fernandez Perez

Deretter fikk vårt kreative medlem Arne ordet. Han vant månedens bilde for juli med bildet «Jernspurvungene venter på mutteren», der tema nettopp var «Kreativt». Han fortalte om en lang vei fra idéen kom til det ferdige bildet var der. Det krevdes gammel hesjetråd, stålull, fastnøkler, nebbtang, oppsatsoasis, finurlig lyssetting og ikke minst stor tålmodighet med prøving og feiling. I tillegg ble han også forstyrret to ganger, fortalte han. Først av en svoger, deretter av en hare som selvsagt måtte fotograferes.

Foto: Ramon Fernandez Perez

Leder fortsatte med en gjennomgang også av de andre deltagende månedens bilder for juli, da alle bildene hadde fått en kommentar av juryen. Disse kommentarene ble diskutert, og de fleste var enige om at juryen kanskje kunne spart litt på den negative kritikken, særlig på vinnerbildene. Vi setter likevel pris på kommentarer til bildene våre, de fleste kan jo være svært lærerike.

Siden «Selfie» er en av kategoriene til neste innlevering i NM i foto nå i høst, hadde leder oppfordret medlemmene til å legge inn eksempler på selfies i vårt Bildegalleri. Ikke mange hadde gjort dette, men bilder fra Elisabeth, Torstein og Anne ble kommentert. Det ble også diskutert hva som var selfie og hva som var selvportrett. Helt til slutt ble det tid til å nyte et par fantastiske fullmånebilder i Bildegalleriet fra Laila og Ramon.

Så takket leder av for møtet, og vi takker også leder for den gode kaken hun serverte oss i den tradisjonelle kaffepausen vi alltid unner oss i fotoklubben. Vel møtt igjen onsdag 8. september. Da skal vi til Holum og fotografere Trialklubben der. Merk avgang kl. 17 fra Plantasjen.
Sej

Etter først litt innledende prat om løst og fast mellom Teamsdeltakerne, ga leder ordet, og skjermen, til Ramon. Han innledet med å si at bildet han skulle redigere, et rovfuglbilde, var lånt av leder da han selv ikke hadde slike bilder. Bildet egnet seg godt til formålet, det hadde mange fine detaljer, fargenyanser og mørke og lyse partier.

Ramon fortalte at bildene bør være i råformat, de har mye større informasjon enn jpg-bilder, og gir derfor større muligheter i redigeringsarbeidet. Det var også viktig ikke å jobbe med originalen, men med en kopi.

Det er et hav av arbeidsverktøy i Lightroom, og det er ikke mulig å beskrive alt Ramon foretok seg i løpet av kvelden, men her er noe. Han viste hvordan det mørke hodet til fuglen kunne isoleres og lysnes, slik at øyet kom bedre fram. For å finne utvaskede/svarte flater i bildet, ble i en funksjon utvaskede flater farget rødt, og motsatt, svarte flater, ble farget blått. Deretter kunne disse flatene endres. Det var også en funksjon som ble markert med tre streker som kunne snus og vendes rundt et punkt, slik at lys/mørke i omkretsen rundt motivet kunne endres.

Han viste også mulighetene Lightroom hadde for å beskjære bildet, enten for å beholde formatet eller endre til andre standardformater. En funksjon kalt HSL tok seg av farge, metning og lys i bildet. Viktig er også skarpheten i bildet. Ramon viste en mulighet til å gjøre bildet bare skarpere i kantene mellom flatene, øyet vil da oppfatte hele bildet som skarpt. Også korn kan være ønskelig i bildet av og til, f.eks i sort/hvitt bilder, og han viste oss en effekt for å oppnå det. Til slutt viste han litt om lagring/eksportering av bildet.

Vi takker Ramon så mye for denne lærerike kvelden i Lightroom. Selv om ikke alle bruker dette programmet, har de fleste programmer noe som gjør litt av det samme.

Leder minnet om innleveringen til 1. runde i Årets fotograf som har frist 28. februar. Husk at bildene nå også skal lastes opp på NSFFs hjemmeside, se Elisabeths beskrivelse på Tavla. Leder minnet også om NM i foto med frist 15. mars.

Etter litt prat blant deltakerne om kolleksjon, de nye klassene i NM og om nye mulige programforslag til våre møter, rundet leder det hele av med å takke Ramon og deltakerne for møtet, og ønske alle en god kveld videre.
Sej

Det er bare å innrømme. Dessverre klarer vi ikke å samle like mange medlemmer til de digitale møtene som til de fysiske. Det er jo forståelig, det er mye hyggeligere å møtes i den fysiske verden og kanskje også enklere for de fleste. Det kan av og til være noen tekniske finurligheter som må overvinnes for å komme inn i den digitale verden.

I starten på møtet og under størstedelen av Gros bildeforedrag, hadde undertegnede ingen lyd. Om det skyldtes teknisk svikt eller referentens inkompetanse skal være usagt, men det resulterte i at en stund ble det litt gjetting på hvor alle de flotte bildene var tatt. Etter hvert var det nokså sikkert at det måtte være fra Nord Amerika.

Det viste seg å stemme. I etterkant fikk jeg fra Gro en hyggelig oppklaring. Turen over der hadde først gått gjennom Joshua Tree National Park, videre en tur innom The Neon Light Museum i Las Vegas. Så hadde hun vært gjennom Zion National Park, Bryce Canyon National Park og til slutt Snow Canyon State park. Vi takker Gro så mye for disse flotte bildene som viste både det storslåtte landskapet og de mange formasjoner og detaljer derfra.

Deretter gikk Elisabeth i gang med resultatene fra Månedens bilder fra januar. Lukkertid fotoklubb hadde vært jury for oss og tema denne gang var «Monokrom». Alle de 14 deltagende bildene hadde fått kommentarer fra juryen, selv om bare de 6 første bildene er poengplasser. En fin gest, da alle uansett plassering setter pris på en kommentar til bildet sitt.

Resultatlista og alle bildene finner du her på hjemmesiden vår, så vi nevner bare kort at Torstein vant med sitt hundeportrett «Storm», Arne ble nummer to med sitt ekornbilde «Hvordan står det til?» og Anne ble nummer tre med bildet «Ravn». Vi gratulerer vinnerne og takker Elisabeth og Konkurranseutvalget for jobben.

Etterpå ble det som vanlig en lærerik bildediskusjon der også juryens kommentarer ble kommentert. Som kjent er dette en subjektiv øvelse og en endelig fasit finnes vel ikke.

På møtet tok leder opp temaet organisering og lagring av bilder, ikke minst med hensyn til det å kunne raskt finne sine bilder igjen, f.eks. til en konkurranse. Hun foreslo å få til et kurs i dette. Hun etterlyste også forslag til «Ukens tema», bildeserien vi har gående for tiden på vår hjemmeside.

Dermed var det digitale møtet slutt og leder takket alle for denne gang. Neste møte er 24. februar. Følg med på hjemmesiden for å finne ut hvordan det vil foregå.
Sej

Det viste seg at kvinnene var i sterkt flertall av de til sammen fem medlemmene som møttes på parkeringsplassen ved politiet. Det var klart, fint og kaldt vintervær, og med kamera, stativ, lykt og varme klær var vi klar til kveldens prøvelser med lysmaling. Teknikken går ut på å lyse opp motivene med lykt mens kamera står på stativ og er innstilt på lange lukkertider. Her er ingen fasit, det er bare å prøve seg fram med iso-, blender- og lukkerinnstillinger.

Vi vandret litt rundt for å finne et «mørkt» sted, som ikke ble forstyrret av gate- og reklamelys, samtidig som det kunne inneholde spennende motiver/objekter. Det var ikke lett. Vi endte etter hvert opp i Skriverhaven som det første prøvestedet. Der var det forresten nå, oppdaget vi, mange anleggsmaskiner som holdt på å endevende stedet. Men heldigvis, de store trærne med flotte, nakne trekroner mot svart natthimmel, stod der urørte. Så disse ble kveldens prøvekaniner.

Hvordan resultatene ble og hvordan det hele endte er ikke så godt å si. Undertegnede ruslet etter hvert videre fra gruppen for å finne noen andre steder. Det lyktes sånn passe. Siste objekt ble statuen ved Andorsengården, før kalde fingre og tær gjorde at det fristet å sette kursen hjemover mot varmere omgivelser.

Undertegnede fikk ikke snakket med de andre før hjemreisen, men tror at alle hadde utbytte av lysmalingen og lærte noe. Undertegnede lærte i alle fall at en bør si i fra når en som eldstemann forsvinner i mørket. Etter hjemkomsten kom nemlig en telefon fra en omsorgsfull og omtenksom deltaker som lurte på om undertegnede var vel hjemme. Undertegnede takker så mye for omtanken, og beklager sin manglende kommunikasjon.

Lysmaling er noe fotoklubben gjerne kan gjenta andre steder og til andre årstider.
Sej